Utkontraktering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Utkontraktering, også omtalt som tjenesteutsetting eller konkurranseutsetting, (fra engelsk outsourcing) går ut på at en organisasjon går over til å skaffe en vare eller tjeneste fra en ekstern leverandør i stedet for å levere denne selv. Forholdet mellom leverandør og bestiller reguleres av en kontrakt. Begrepet er særlig blitt kjent fra bedriftsledelse fra USA på slutten av 1900-tallet, hvor utkontraktering ble brukt som virkemiddel for at bedriften skulle fokusere mer på sin kjernevirksomhet (det vil si det som bedriften har kompetanse- og effektivitetsfortrinn framfor andre). Dersom offentlig sektor bedriver utkontraktering, omtales det oftest som konkurranseutsetting.

Det omvendte av utkontraktering er innkontraktering (engelsk: insourcing), som vil si at en organisasjon overtar virksomhet som de tidligere kjøpte fra andre.

Utsetting er mer vanlig innenfor enkelte tjenesteområder, og de kanskje mest vanlige tjenestene en bedrift overlater til andre er vaktmester, budtjenester, renhold, kantinedrift, IT samt lønn og regnskap. Det finnes i utgangspunktet flere grunner (ofte kalt rasjonale) for å gjennomføre tjenesteutsetting avhengig av om hva man ønsker å oppnå. Det kan så varierte grunner som kostnadsfokus ved at tjenestyter oppnår stordriftsfordeler og derav kan tjenesten produseres med lavere kostnader samtidig som det kan ha bakgrunn i å få tilgang til tjenesteyters kompetanse i form av ressurser, nettverk eller innovasjoner.

Tjenesteutsetting skjer også på tvers av landegrenser. Slik tjenesteutsetting kalles ofte på engelsk offshoring. Det er i dag ikke uvanlig at indiske dataprogrammerere produserer programvaren til program som benyttes av norske bedrifter (offshore), eller at norske telefonsentraler ligger i Baltikum.