Fernando Alonso
| Fernando Alonso | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1981 (36 år) Oviedo | ||
| Ektefelle | Raquel del Rosario (2006–2011) | ||
| Far | José Luis Alonso | ||
| Søsken | Lorena Alonso | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-kjører, racerfører | ||
| Nasjonalitet |  Spania |
||
| Språk | Spansk | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for sport (2005), gullmedalje i ordenen for sportsfortjenester | ||
| Bil # | 14 | ||
| Konstruktør | McLaren | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 2001– | ||
| Konstruktører | Minardi, Renault, Ferrari, McLaren | ||
| Verdensmester | 2 (2005, 2006) | ||
| Løp | 292 (291 starter) | ||
| Seiere | 32 | ||
| Pallplasseringer | 97 | ||
| Pole positions | 22 | ||
| Raskeste runder | 23 | ||
| Poeng | 1 849 | ||
| Debut | Australias Grand Prix 2001 | ||
| Første seier | Ungarns Grand Prix 2003 | ||
| Siste seier | Spanias Grand Prix 2013 | ||
| Siste løp | Abu Dhabis Grand Prix 2017 | ||
Fernando Alonso Diaz (født 29. juli 1981 i Oviedo, Spania) er en spansk Formel 1-fører, og vinner av førermesterskapet i 2005 og 2006. Fra 2015 kjører han for McLaren. Han har tidligere kjørt for Ferrari, Renault og Minardi.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Alonso debuterte i Formel 1 for Minardi i 2001. Beste plassering for dette året ble en tiendeplass. I 2002 gikk Alonso over til Renault F1 som testfører før han tok over setet til Jenson Button i 2003.
Før Malaysias Grand Prix tok han sin første pole position, og satte rekorden som tidenes yngste fører til å oppnå dette. Senere i sesongen tok han enda en pole position og sin første VM-seier under Ungarns Grand Prix. Han satte da enda en rekord, denne gangen som tidenes yngste fører til å finne et Formel 1-løp. Begge disse rekordene ble slått av Sebastian Vettel under Italias Grand Prix 2008. I slutten av sesongen hadde Alonso tatt to pole positions og havnet på pallen fire ganger, og dette sikret han en 6.-plass i sammendraget.
I 2004 tok Alonso én pole og kom på pallen fire ganger, resultater som plasserte han på en fjerdeplass i mesterskapet. Han startet 2005-sesongen med seier i tre av sesongens fire første løp. Under Kinas Grand Prix ble han den yngste føreren i historien til å vinne førermesterskapet i en alder av 24 år og 58 dager. Denne rekorden ble senere slått av Lewis Hamilton i 2008. Han hjalp også Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.
I 2006 startet han Formel 1-sesongen i samme form som i 2005, med ni pallplasseringen i sesongens ti første løp. Han vant syv av atten løp i 2006, noe som ga han førermesterskapet for det andre året på rad. Igjen hjalp han Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.
Han giftet seg med Raquel del Rosario den 17. november 2006 i byen Limanes. Hun er vokalist i bandet El Sueno de Morfeo.
Før 2007-sesongen signerte han en toårskontrakt med Vodafone McLaren Mercedes, hvor debutanten og den nykronede GP2-mesteren Lewis Hamilton skulle være lagkameraten hans. I løpet av sesongen fikk laget og Alonso store samarbeidsproblemer, og Alonso beskyldte blant annet laget for å favorisere Hamilton siden han var britisk. Kontrakten ble derfor, etter enighet mellom partene, avsluttet ett år før tiden.[1] En måned etter han forlot McLaren ble det klart at Alonso igjen skulle kjøre for Renault.[2] Alonso endte sesongen på en 3.-plass, ett poeng bak den nykronede verdensmesteren Kimi Räikkönen, og med like mange poeng som Hamilton på 2.-plassen.
Like gode resultater som i 2005 og 2006 var ikke å finne i Renault lenger, og etter to år, 2008 og 2009, hadde Alonso vært på pallen kun fire ganger, hvorav to av dem var seiere.
Den 30. september 2009 ble det klart at Alonso hadde signert en kontrakt med Ferrari for tre år med mulighet for forlengelse, hvor han skulle ta plassen til Kimi Räikkönen som lagkamerat til Felipe Massa før 2010-sesongen. Etter Brasils Grand Prix lå Alonso i ledelsen i mesterskapet, men han tapte tittelen til Sebastian Vettel under finalen i Abu Dhabis Grand Prix, hvor han kun greide å fullføre på en 7.-plass mens Vettel vant løpet.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellen:
- Note 1: - European-motoren var en Cosworth VJ Zetec-R. Bare navnet var endret.
- Note 2: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fernando Alonso and Vodafone McLaren Mercedes agree to move on» (engelsk). McLaren.co.uk. 2. november 2007. Besøkt 3. november 2007.[død lenke]
- ^ «Alonso opts for return to Renault» (engelsk). news.bbc.co.uk. 10. desember 2007. Besøkt 11. desember 2007.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Fernando Alonso – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Fernando Alonso – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (de) Fernando Alonsos oppslag i Munzinger Sportsarchiv
- (en) Fernando Alonsos profil på racing-reference.info
- (en) Fernando Alonsos profil hos Driver Database
- Offisiell side til Renaults F1-lag
| Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2017 | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mercedes | Red Bull | Ferrari | Force India | Williams | McLaren | Toro Rosso | Haas | Renault | Sauber | ||
| Hamilton Bottas |
Ricciardo Verstappen |
Vettel Räikkönen |
Pérez Ocon |
Massa Stroll di Resta |
Alonso Vandoorne Button |
Sainz Kvjat Gasly Hartley |
Grosjean Magnussen |
Hülkenberg Palmer Sainz |
Ericsson Wehrlein Giovinazzi | ||
|
