Alfa Romeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfa Romeo Automobili S.p.A
Org.formS.p.A.
BransjeKjøretøyindustri
Etablert24. juni 1910
Forgjenger(e)Darracq
Eier(e)Fiat S.p.A. (1986–2014)
Fiat Chrysler Automobiles (2014–2021)
Stellantis (2021–)
MorselskapFCA Italy
Finmeccanica
HovedkontorTorino
LandItalia
Produkt(er)bil
luxury vehicle
trolleybuss
Grunnlegger(e)Nicola Romeo
Adm.dir.Jean-Philippe Imparato (21. januar 2021)
Nettstedwww.alfaromeo.com (en)
www.alfaromeousa.com (en)
www.alfaromeo.co.uk (en)
www.alfaromeo.com.tr (tr)

Alfa Romeo (1910, Portello ved Milano) er et italiensk bilmerke som vektlegger sportslighet.[1] De har også laget flymotorer og annet krigsmateriell.

Det ble i 2017 laget 117 000 biler, en kraftig oppgang fra 72 000 i 2016, som delvis skyldes at man begynte å selge Alfa Romeo i USA.[2]

Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Alfa Romeo en del av konsernet Stellantis.[3]

Stella og Darracq (1907–1909)[rediger | rediger kilde]

Fra 1907 til 1910 drev Ugo Stella firmaet Società Italiana Automobili Darracq—Milano (SIAD) i samarbeid med franske Alexandre Darracq (1855–1931). De ansatte i 1909 Giuseppe Merosi (1872–1956) som sjefstekniker.

Merosi og Romeo (1909–1926)[rediger | rediger kilde]

Etter Darracq trakk seg ut, grunnla man Anonima Lombarda Fabbrica Automobili (ALFA). Første bil fra Merosi var ALFA 24HP, hvis motor også ble brukt i flyet Santoni-Franchini. Romano Cattaneo laget logoen inspirert av Visconti-familiens våpenskjold med et rødt kors og en slange (som hang over døren til Castello Sforzesco) satt sammen med Milanos bysymbol (hvitt flagg med rødt kors) og omringet av en mørkeblå ring som inneholdt ordene ALFA og MILANO.[4]

I 1915 kjøpte napolitaneren Nicola Romeo (1876–1938) seg inn og la om til produksjon for krigsmaskineriet (flymotorer, kompressorer, generatorer, lokomotiver). Romeo ble eneeier i 1918 og endret navnet til Società Anonima Italiana Ing. Nicola Romeo. Først ut var Alfa Romeo 20/30HP fra 1920.

  • Giuseppe Merosi (1872–1956) sjefstekniker 1910–1926
    Giuseppe Merosi (1872–1956) sjefstekniker 1910–1926
  • Våpenskjoldet som inspirerte logoen
    Våpenskjoldet som inspirerte logoen
  • Nicola Romeo (1876–1938) eier 1918–1928
    Nicola Romeo (1876–1938) eier 1918–1928
  • Quadrofoglio (firkløver), har blitt Alfa's lykkesymbol, først brukt i 1923 av Ugo Sivocci (1888–1923)
    Quadrofoglio (firkløver), har blitt Alfa's lykkesymbol, først brukt i 1923 av Ugo Sivocci (1888–1923)
  • Antonio Ascari (1888–1925) og Giulio Ramponi (1902–1986) vinner Belgisk GP i 1925 med en Alfa Romeo P2
    Antonio Ascari (1888–1925) og Giulio Ramponi (1902–1986) vinner Belgisk GP i 1925 med en Alfa Romeo P2

Jano, Ferrari og Mussolini (1923–1945)[rediger | rediger kilde]

Alfakjørere omkring 1931, Tazio Nuvolari (bak, drikker av flaske), Enzo Ferrari (høyre for Nuvolari). Foran (med flaske): Luigi Arcangeli (1902–1931). Helt til venstre er adm.dir, Ing. Prospero Gianferrari

Merosi forlot i 1926 (gikk til Isotta-Fraschini) og ble erstattet av Vittorio Jano (1896–1963), hentet fra Fiat i 1923. Jano stod bak Janomotorene, en serie lette motorer (med 4, 6 og 8 sylindre) med hemisfærisk formede forbrenningskamre, sentrerte tennplugger, to rekker med overliggende ventiler per sylinderrekke og doble, overliggende kamaksler.

Romeo forlot et konkurstruet selskap i 1928. Alfa ble overtatt av staten og ledet 1928 til 1933 av Ing. Prospero Gianferrari (1896–1953). I 1933 ble Alfa innlemmet i det statlige Istituto per la Ricostruzione Industriale (IRI) som hjalp selskaper som slet etter den store depresjonen.[1] Alfa Romeo var ledet 1933–1945 av Ing. Ugo Gobbato (1888–1945).[5]

Alfa ble et nasjonalsymbol som bygget chassis og racerbiler, og lot andre bygge karosseri for luksuriøse gatebiler. Racersatsingen var 1929–38 organisert som Scuderia Ferrari, ledet av Enzo Ferrari (1898–1988). Legenden Tazio Nuvolari (1892–1953) vant Mille Miglia i en Alfa Romeo 6C uten lys om natten. Med Alfa Romeo 8C vant de 24-timersløpet i Le Mans 1931–1934. Etter skrale resultat ble Jano avskjediget i 1937 (han gikk til Lancia i Torino) og Enzo Ferrari forlot i 1939 (for å grunnlegge Ferrari i Modena).

Produksjon av flymotorer hadde pågått i rykk og napp, fabrikk ved Napoli ble bygd i 1938, og i 1941 startet de Alfa Avio som laget flymotorer.

  • Eugen Bjørnstad kjørte isracing og gateløp med denne 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza fra 1932 til ca 1937.
    Eugen Bjørnstad kjørte isracing og gateløp med denne 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza fra 1932 til ca 1937.
  • Bjørnstad vinner Hörkenloppet i 1936 med sin Alfa Romeo 8C 2300 Monza
    Bjørnstad vinner Hörkenloppet i 1936 med sin Alfa Romeo 8C 2300 Monza
  • Bjørnstad i sin 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza vinner Eläintarhan ajot (Finnland Grand Prix) 1936
    Bjørnstad i sin 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza vinner Eläintarhan ajot (Finnland Grand Prix) 1936
  • Bjørnstad i Alfa 8C 2300 ved II George Vanderbilt Cup Race i USA 1937 hvor han kjørte for Balmacaan Team, som ble drevet av brødrene Alastair Bradley Martin (1915-2010) og Esmond Bradley Martin (1915-2002)
    Bjørnstad i Alfa 8C 2300 ved II George Vanderbilt Cup Race i USA 1937 hvor han kjørte for Balmacaan Team, som ble drevet av brødrene Alastair Bradley Martin (1915-2010) og Esmond Bradley Martin (1915-2002)

Etterkrigstid (1945–1986)[rediger | rediger kilde]

Alfa Romeo 6C Flying Star, 1931

Adm.dir. Gubbato ble myrdet i 1945 og ble etterfulgt av Pasquale Gallo (1887–1982). Etter tapet mot de allierte under den andre verdenskrig var fabrikkene utbombet og luksusbiler av liten interesse. Fra 1948 var Alfa eid av det statlige Finmeccanica (finmekanikk). Nye småbiler og masseproduksjon ble lansert under ledelse av sjefsdesigner Orazio Satta Puliga (1910–1974) som fra 1951 var direktør.

I 1950 vant Italias flagg Giuseppe Farina VM i Formel 1 i en Alfa Romeo 158 med kompressor, og Argentinas flagg Juan Manuel Fangio vant i 1951 i en Alfetta 159. I 1963 ble racing skilt ut i Auto-Delta SpA. De vant Sportsvogns-VM for konstruktører i 1975 og 1977.[1]

Se også Alfa Romeo (Formel 1)

Med Fiat som eier (1986–)[rediger | rediger kilde]

Nye økonomiske problem på 1970-tallet gjorde at myndighetene i 1986 solgte Alfa Romeo til Fiat, som etablerte Alfa-Lancia Industriale S.p.A. Alfa Avio ble samtidig solgt til Alitalia.

Alfa vant Årets bil i Europa i 1998 og 2001 for Alfa Romeo 156 og Alfa Romeo 147.

I 2007 ble Alfa og Lancia skilt ut i egne selskaper, og det nye firmaet heter Alfa Romeo Automobiles S.p.A., fortsatt eid av Fiat.

Merket har blitt importert til Norge, sporadisk. I 1977 ble Alfa Romeo importert av InAuto i Drammen, ledet av Otto K. Rømcke (1902–1989).[6] De hadde med rundt 30 forhandlere, solgt 347 og 462 i henholdsvis 1975 og 1976. I 1990 hadde Ugland Auto blitt ny importør.[7] Så er det Mitsubishi-importør Motor-Gruppen som tar inn 2000–2005, Auto Import Nor 2005–2010, RSA (Rutebileiernes Standariserings-Aksjeselskap) 2010–2015,[4] og fra 2016 et Fiat-eid selskap.[8]

I 2012 solgte de omkring 300 i Norge.[9] I 2015 ble 45 av 90 000 Alfa solgt i Norge.[1] Eller 46.[10]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

  • ALFA 24HP (1910–14)
    ALFA 24HP (1910–14)
  • ALFA 12HP (1910–11)
    ALFA 12HP (1910–11)
  • ALFA 15HP (1911–13)
    ALFA 15HP (1911–13)
  • 40/60HP (1913–14)
    40/60HP (1913–14)
  • 20/30HP (1914–22)
    20/30HP (1914–22)
  • RL (1922–27)
    RL (1922–27)
  • RM (1923–25)
    RM (1923–25)
  • P2 (1924–30)
    P2 (1924–30)
  • 6C 1500 (1927–29)
    6C 1500 (1927–29)
  • 6C 1750 (1929–33)
    6C 1750 (1929–33)
  • Tipo A (1931)
    Tipo A (1931)
  • 8C (1931–39)
    8C (1931–39)
  • P3 (1932–35)
    P3 (1932–35)
  • 6C 2300 (1933–38)
    6C 2300 (1933–38)
  • 12C (1936–37)
    12C (1936–37)
  • 16C Bimotore (1936)
    16C Bimotore (1936)
  • 6C 2500 (1938–52)
    6C 2500 (1938–52)
  • Tipo 512 (1940)
    Tipo 512 (1940)
  • 430 (1942–50)
    430 (1942–50)
  • 450/455 (1947–59)
    450/455 (1947–59)
  • 1900 (1950–59)
    1900 (1950–59)
  • BAT 5, 7 og 9 (1952–55)
    BAT 5, 7 og 9 (1952–55)
  • Matta (1952–54)
    Matta (1952–54)
  • 1900 Disco Volante (1952–53)
    1900 Disco Volante (1952–53)
  • Romeo (1954–83)
    Romeo (1954–83)
  • Giulietta (1954–65)
    Giulietta (1954–65)
  • 2000 (1958–62)
    2000 (1958–62)
  • Giulietta SS (1959–77)
    Giulietta SS (1959–77)
  • 2600 (1961–68)
    2600 (1961–68)
  • Giulia (1962–77)
    Giulia (1962–77)
  • TZ (1963–65)
    TZ (1963–65)
  • TZ2 (1965–67)
    TZ2 (1965–67)
  • GTA (1965–69)
    GTA (1965–69)
  • Gran Sport (1965–67)
    Gran Sport (1965–67)
  • GT 1300 Junior Z (1965–77)
    GT 1300 Junior Z (1965–77)
  • Spider (1966–93)
    Spider (1966–93)
  • 1750 GT Veloce (1967–72)
    1750 GT Veloce (1967–72)
  • 2000 (1967–72)
    2000 (1967–72)
  • 33 Stradale (1967–69)
    33 Stradale (1967–69)
  • Montreal (1970–77)
    Montreal (1970–77)
  • Alfasud (1971–89)
    Alfasud (1971–89)
  • Alfetta (1972–87)
    Alfetta (1972–87)
  • Giulietta (1977–85)
    Giulietta (1977–85)
  • Alfa 6 (1979–86)
    Alfa 6 (1979–86)
  • 33 (1983–95)
    33 (1983–95)
  • 90 (1984–87)
    90 (1984–87)
  • 75 (1985–92)
    75 (1985–92)
  • 164 (1987–98)
    164 (1987–98)
  • SZ (1989–91)
    SZ (1989–91)
  • 155 (1992–98)
    155 (1992–98)
  • 145 (1994–2000)
    145 (1994–2000)
  • 146 (1995–2000)
    146 (1995–2000)
  • GTV (1995–2006)
    GTV (1995–2006)
  • 156 (1998-2005)
    156 (1998-2005)
  • 166 (1999–2007)
    166 (1999–2007)
  • 147 (2000–10)
    147 (2000–10)
  • GT (2003–10)
    GT (2003–10)
  • 159 (2004–11)
    159 (2004–11)
  • Brera (2005–10)
    Brera (2005–10)
  • 8C Competizione (2007–10)
    8C Competizione (2007–10)
  • MiTo (2008–18)
    MiTo (2008–18)
  • Giulietta (2010–20)
    Giulietta (2010–20)
  • 4C (2013–20)
    4C (2013–20)
  • Giulia (2016–)
    Giulia (2016–)
  • Stelvio (2017–)
    Stelvio (2017–)
  • Tonale (2023–)
    Tonale (2023–)
Alfamotorer
  • Janomotoren (1925–), her i en 8-sylindret Alfa Romeo P3 fra 1934
    Janomotoren (1925–), her i en 8-sylindret Alfa Romeo P3 fra 1934
  • Twin Cam (1954–94)
    Twin Cam (1954–94)
  • V8 (1965–77) av Carlo Chiti (1924–94)
    V8 (1965–77) av Carlo Chiti (1924–94)
  • V6 (1979–2005), av Giuseppe Busso (1913–2006)
    V6 (1979–2005), av Giuseppe Busso (1913–2006)
  • Twin Spark 1986–2009
    Twin Spark 1986–2009
  • JTS V6 (2002–11)
    JTS V6 (2002–11)
  • Turbo Benzina iniezione (TBi, 2009–)
    Turbo Benzina iniezione (TBi, 2009–)
  • V6 F154 (2015–) av Ferrari
    V6 F154 (2015–) av Ferrari

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Alfa Romeo i Store Norske leksikon.
  2. ^ Alfa Romeo 2018 forecast: Better, but wont make a profit fra paultan.org den 30. januar 2018.
  3. ^ manager magazin. «Die 14 Automarken des neuen Autoriesen Stellantis» (tysk). Besøkt 25. mars 2022. 
  4. ^ a b Bilnorge.no sin historie om merket (lest 1. desember 2005 14:00)
  5. ^ Chi era Ugo Gobbato fra www.gobbataugo.it, sist lest den 2. november 2016.
  6. ^ Sundene, Thor F. (3. mars 1977). «Norges minste bilimportør». VG. 
  7. ^ Sandvig, Gard (20. desember 1990). «Ugland inn i Fiat?». Dagens Næringsliv. 
  8. ^ Ny importør for Jeep og Fiat i Fædrelandsvennen den 9. juli 2015.
  9. ^ Morten Abrahamsen, Alfa-bilen som nesten er borte fra E24 den 8. desember 2012
  10. ^ «Gjenoppstandelsen». www.dn.no. Besøkt 9. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alfa_Romeo&oldid=24182264»