Formel 1-sesongen 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FIA Formel 1-sesongen 2018
Forrige: 2017 Neste: 2019

Formel 1-sesongen 2018 var den 69. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap, og gikk fra 25. mars (Australia) til 25. november (Abu Dhabi). Regjerende mester fra 2017, Lewis Hamilton, som står med 4 fire verdensmesterskap ønsker å forsvare tittelen. Den sterkeste konkurrenten fra 2017 var Sebastian Vettel, han også med fire verdensmesterskap. Dersom en av disse førerne vinner sesongen 2018 vil han tangere andreplassen over listen med førere med flest titler, Juan Manuel Fangio, kun slått av Michael Schumacher som står som syv ganger mester i Formel 1.[1]

Lewis Hamilton avgjorde mesterskapet og vant World Driver Championship i det 19. løpet i Mexico.[2] Han ble dermed den tredje føreren noen gang som har klart å vinne verdensmesterskapet fem ganger.[3]

Endringer fra 2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Tekniske endringer[rediger | rediger kilde]

Etter de store regelendringene inn mot 2017-sesongen, har det kun kommet noen få endringer for sesongen 2018. Av de mest synlige endringene er innføringen av en sikkerhetsbøyle som skal beskytte føreren mot løse objekter. Denne omtales som «Halo», og er et mye debattert element, men er planlagt innført i samtlige motorsportklasser med åpen cockpit. Under 2017-sesongen kom det både en vertikal vinge som strekker seg over motorlokket, kalt haifinne. På enden av denne var det også montert en horisontal vinge, omtalt som T-vinge. For 2018-sesongen ble det innført regler som reduserte størrelsen på haifinnen, og forbød T-vingen.[4]

Dekkene ble også endret i forkant av sesongen. Det er blitt innført flere typer gummiblandinger for dekkene, og er som følgende rangert fra hardest (lang holdbarhet og lite grep) til mykest (kort holdbarhet og mye grep). Superhard (oransje), Hard (blå), Medium (hvit), Soft (gul), Supersoft (rød), Ultrasoft (lilla), og Hypersoft (rosa)[5]. Utover dette finnes det to ulike dekk for våt bane. Wet (blå), og Intermediates (grønn). Fargekodene er brukt for at tilskuerne skal kunne følge med på de ulike dekkstrategiene.

Endringer for konstruktører[rediger | rediger kilde]

Mellom sesongen 2017 og 2018 er gjort tre større endringer hos konstruktørene. Scuderia Toro Rosso byttet motorleverandør fra Renault til Honda, mens Mclaren byttet fra Honda til Renault.[6] Den tredje endringen er et teknisk samarbeid mellom Alfa Romeo og Sauber, der Alfa Romeo kommer tilbake til Formel 1 etter lang tid. Ettersom Ferrari er tilknyttet samme konsern, har dette ført til en bedre teknisk avtale for det sveitsiske laget, som nå får levert en bedre motor fra Ferrari enn de fikk året før.[7]

Endringer av førere[rediger | rediger kilde]

Slutten av sesongen 2017 var preget av flere førere som byttet lag, og det er derfor kun to førere som ikke har kjørt før sesongen 2018. Dette er Charles Leclerc og Sergey Sirotkin. Disse har henholdsvis fått et sete hos Alfa Romeo Sauber F1 Team og Williams Martini Racing. Alle øvrige førere kjører for samme lag som de gjorde ved utgangen av forrige sesong.

Deltagere[rediger | rediger kilde]

Følgende lag og førere deltar i sesongen 2018 av FIA Formula One World Championship:

Force India-Mercedes ble satt under administrasjon 27. juli på grunn av finansielle problemer. De ble kjøpt ut av en investorgruppe ledet av Lawrence Stroll[8], faren til Lance Stroll, og gitt det nye navnet Racing Point Force India fra runde 13 i Belgia.[9] Som følge av dette mistet laget alle poeng i konstruktørmesterskapet, mens lagets førere Esteban Ocon og Sergio Pérez fikk beholde sine.[9]

Lag Konstruktør Chassis Motor Fører
Nr. Navn Runde
Flagget til Italia Scuderia Ferrari Ferrari SF71H Ferrari 062 EVO 5 Flagget til Tyskland Sebastian Vettel 1-21
7 Flagget til Finland Kimi Räikkönen 1-21
Det britiske flagget Racing Point Force India F1 Team Force India-Mercedes VJM11 Mercedes M09 EQ Power+ 11 Flagget til Mexico Sergio Pérez 1-21
31 Flagget til Frankrike Esteban Ocon 1-21
Det amerikanske flagget Haas F1 Team Haas-Ferrari VF-18 Ferrari 062 EVO 8 Flagget til Frankrike Romain Grosjean 1-21
20 Flagget til Danmark Kevin Magnussen 1-21
Det britiske flagget McLaren F1 Team McLaren-Renault MCL33 Renault R.E.18 2 Flagget til Belgia Stoffel Vandoorne 1-21
14 Flagget til Spania Fernando Alonso 1-21
Flagget til Tyskland Mercedes AMG Petronas Motorsport Mercedes F1 W09 EQ Power+ Mercedes M09 EQ Power+ 44 Det britiske flagget Lewis Hamilton 1-21
77 Flagget til Finland Valtteri Bottas 1-21
Flagget til Østerrike Aston Martin Red Bull Racing Red Bull Racing-TAG Heuer RB14 TAG Heuer[note 1] 3 Flagget til Australia Daniel Ricciardo 1-21
33 Det nederlandske flagget Max Verstappen 1-21
Flagget til Frankrike Renault Sport Formula One Team Renault R.S.18 Renault R.E.18 27 Flagget til Tyskland Nico Hülkenberg 1-21
55 Flagget til Spania Carlos Sainz Jr. 1-21
Flagget til Sveits Alfa Romeo Sauber F1 Team Sauber-Ferrari C37 Ferrari 062 EVO 9 Flagget til Sverige Marcus Ericsson 1-21
16 Flagget til Monaco Charles Leclerc 1-21
Flagget til Italia Red Bull Toro Rosso Honda Scuderia Toro Rosso-Honda STR13 Honda RA618H 10 Flagget til Frankrike Pierre Gasly 1-21
28 Flagget til New Zealand Brendon Hartley 1-21
Det britiske flagget Williams Martini Racing Williams-Mercedes FW41 Mercedes M09 EQ Power+ 18 Flagget til Canada Lance Stroll 1-21
35 Flagget til Russland Sergej Sirotkin 1-21
Kilder:[11][12][13][14][15][16][17][18]

Kalender[rediger | rediger kilde]

Landene som har fargen grønn skal holde et Grand Prix under sesongen 2018. Baner som benyttes er markert med svart prikk. Tidligere vertsland er markert i mørk grå, og tidligere baner markert med hvit prikk. Land med fargen lys grå har aldri hatt et Grand Prix.

Sesongen 2018 består av 21 løp.

Runde Grand Prix Bane Dato
1 Australian Grand Prix Flagget til Australia Melbourne Grand Prix Circuit, Melbourne 25. mars
2 Bahrain Grand Prix Flagget til Bahrain Bahrain International Circuit, Sakhir 8. april
3 Chinese Grand Prix Den kinesiske flagget Shanghai International Circuit, Shanghai 15. april
4 Azerbaijan Grand Prix Flagget til Aserbajdsjan Baku City Circuit, Baku 29. april
5 Spanish Grand Prix Flagget til Spania Circuit de Barcelona-Catalunya, Barcelona 13. mai
6 Monaco Grand Prix Flagget til Monaco Circuit de Monaco, Monte Carlo 27. mai
7 Canadian Grand Prix Flagget til Canada Circuit Gilles Villeneuve, Montreal 10. juni
8 French Grand Prix Flagget til Frankrike Circuit Paul Ricard, Le Castellet 24. juni
9 Austrian Grand Prix Flagget til Østerrike Red Bull Ring, Spielberg 1. juli
10 British Grand Prix Det britiske flagget Silverstone Circuit, Silverstone 8. juli
11 German Grand Prix Flagget til Tyskland Hockenheimring, Hockenheim 22. juli
12 Hungarian Grand Prix Flagget til Ungarn Hungaroring, Budapest 29. juli
13 Belgian Grand Prix Flagget til Belgia Circuit de Spa-Francorchamps, Stavelot 26. august
14 Italian Grand Prix Flagget til Italia Autodromo Nazionale Monza, Monza 2. september
15 Singapore Grand Prix Flagget til Singapore Marina Bay Street Circuit, Singapore 16. september
16 Russian Grand Prix Flagget til Russland Sotsji Autodrom, Sotsji 30. september
17 Japanese Grand Prix Flagget til Japan Suzuka International Racing Course, Suzuka 7. oktober
18 United States Grand Prix Det amerikanske flagget Circuit of the Americas, Austin, Texas[note 2] 21. oktober
19 Mexican Grand Prix Flagget til Mexico Autódromo Hermanos Rodríguez, Mexico by 28. oktober
20 Brazilian Grand Prix Flagget til Brasil Autódromo José Carlos Pace, São Paulo 11. november
21 Abu Dhabi Grand Prix Flagget til De forente arabiske emirater Yas Marina Circuit, Abu Dhabi 25. november
Kilde:[20]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Resultater fra sesongen 2018[21][rediger | rediger kilde]

Runde Grand Prix Pole position Raskeste runde Vinner Vinnende konstruktør
1 Flagget til Australia Australias Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Australia Daniel Ricciardo Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Italia Ferrari
2 Flagget til Bahrain Bahrains Grand Prix Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Finland Valtteri Bottas Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Italia Ferrari
3 Den kinesiske flagget Kinas Grand Prix Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Australia Daniel Ricciardo Flagget til Australia Daniel Ricciardo Flagget til Østerrike Red Bull Racing-TAG Heuer
4 Flagget til Aserbajdsjan Azerbaijans Grand Prix Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Finland Valtteri Bottas Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
5 Flagget til Spania Spanias Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Australia Daniel Ricciardo Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
6 Flagget til Monaco Monacos Grand Prix Flagget til Australia Daniel Ricciardo Det nederlandske flagget Max Verstappen Flagget til Australia Daniel Ricciardo Flagget til Østerrike Red Bull Racing-TAG Heuer
7 Flagget til Canada Canadas Grand Prix Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Det nederlandske flagget Max Verstappen Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Italia Ferrari
8 Flagget til Frankrike Frankrikes Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Finland Valtteri Bottas Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
9 Flagget til Østerrike Østerrikes Grand Prix Flagget til Finland Valtteri Bottas Flagget til Finland Kimi Räikkönen Det nederlandske flagget Max Verstappen Flagget til Østerrike Red Bull Racing-TAG Heuer
10 Det britiske flagget Storbritannias Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Italia Ferrari
11 Flagget til Tyskland Tysklands Grand Prix Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Det britiske flagget Lewis Hamilton Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
12 Flagget til Ungarn Ungarns Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Australia Daniel Ricciardo Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
13 Flagget til Belgia Belgias Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Finland Valtteri Bottas Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Flagget til Italia Ferrari
14 Flagget til Italia Italias Grand Prix Flagget til Finland Kimi Räikkönen Det britiske flagget Lewis Hamilton Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
15 Flagget til Singapore Singapores Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Danmark Kevin Magnussen Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
16 Flagget til Russland Russlands Grand Prix Flagget til Finland Valtteri Bottas Flagget til Finland Valtteri Bottas Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
17 Flagget til Japan Japans Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
18 Det amerikanske flagget USAs Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Finland Kimi Räikkönen Flagget til Italia Ferrari
19 Flagget til Mexico Mexicos Grand Prix Flagget til Australia Daniel Ricciardo Flagget til Finland Valtteri Bottas Det nederlandske flagget Max Verstappen Flagget til Østerrike Red Bull Racing-TAG Heuer
20 Flagget til Brasil Brasils Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Finland Valtteri Bottas Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes
21 Flagget til De forente arabiske emirater Abu Dhabis Grand Prix Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Sebastian Vettel Det britiske flagget Lewis Hamilton Flagget til Tyskland Mercedes

Førermesterskapet 2018[22][rediger | rediger kilde]

Plassering Fører Nationalitet Konstruktør Poeng
1 Lewis Hamilton Det britiske flagget MERCEDES 408
2 Sebastian Vettel Flagget til Tyskland FERRARI 320
3 Kimi Räikkönen Flagget til Finland FERRARI 251
4 Max Verstappen Det nederlandske flagget RED BULL RACING TAG HEUER 249
5 Valtteri Bottas Flagget til Finland MERCEDES 247
6 Daniel Ricciardo Flagget til Australia RED BULL RACING TAG HEUER 170
7 Nico Hulkenberg Flagget til Tyskland RENAULT 69
8 Sergio Perez Flagget til Mexico FORCE INDIA MERCEDES 62
9 Kevin Magnussen Flagget til Danmark HAAS FERRARI 56
10 Carlos Sainz Flagget til Spania RENAULT 53
11 Fernando Alonso Flagget til Spania MCLAREN RENAULT 50
12 Estaban Ocon Flagget til Frankrike FORCE INDIA MERCEDES 49
13 Charles Leclerc Flagget til Monaco SAUBER FERRARI 39
14 Romain Grosjean Flagget til Frankrike HAAS FERRARI 37
15 Pierre Gasly Flagget til Frankrike SCUDERIA TORO ROSSO HONDA 29
16 Stoffel Vandoorne Flagget til Belgia MCLAREN RENAULT 12
17 Marcus Ericsson Flagget til Sverige SAUBER FERRARI 9
18 Lance Stroll Flagget til Canada WILLIAMS MERCEDES 6
19 Brendon Hartley Flagget til New Zealand SCUDERIA TORO ROSSO HONDA 4
20 Sergey Sirotkin Flagget til Russland WILLIAMS MERCEDES 1

Konstruktørmesterskapet 2018[23][rediger | rediger kilde]

Plassering Konstruktør Poeng
1 Flagget til Tyskland MERCEDES 665
2 Flagget til Italia FERRARI 571
3 Flagget til Østerrike RED BULL RACING TAG HEUER 419
4 Flagget til Frankrike RENAULT 122
5 Det amerikanske flagget HAAS FERRARI 93
6 Det britiske flagget MCLAREN RENAULT 62
7 Det britiske flagget FORCE INDIA MERCEDES 52
8 Flagget til Sveits SAUBER FERRARI 48
9 Flagget til Italia SCUDERIA TORO ROSSO HONDA 33
10 Det britiske flagget WILLIAMS MERCEDES 7

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Red Bull Racing uses Renault R.E.18 power units. For sponsorship purposes, these engines are rebadged as "TAG Heuer".[10]
  2. ^ The United States Grand Prix remains subject to the approval of the local sanctioning body.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hall of Fame». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  2. ^ «Champion Hamilton raised his game in 2018 – Wolff» (engelsk). Besøkt 30. oktober 2018. 
  3. ^ «HISTORY MADE: Hamilton becomes third driver to win five F1 titles» (engelsk). Besøkt 30. oktober 2018. 
  4. ^ «What are the new F1 technical rules for 2018?». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  5. ^ «New hypersoft tyres to appear in Canada». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  6. ^ «Renault power for 2018 McLaren, Honda switch to Toro Rosso». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  7. ^ «Sauber to build technical partnership with Alfa Romeo». F1i.com (engelsk). 30. mars 2018. Besøkt 18. april 2018. 
  8. ^ «Force India set to exit administration». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 3. september 2018. 
  9. ^ a b «FIA approve Racing Point Force India F1 entry». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 3. september 2018. 
  10. ^ «Red Bull to run TAG Heuer-badged Renault engines in 2016». Formula One World Championship Limited. 4. desember 2015. Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 1. mars 2017. 
  11. ^ «2018 F1 Entry List». Fédération Internationale de l'Automobile. 1. februar 2018. 
  12. ^ «2018 F1 cars». Road & Track. Hearst Communications. Besøkt 5. mars 2018. 
  13. ^ «Ferrari F1 2018, ecco la SF71H, Arrivabene: «Un pezzo d’eccellenza del made in Italy»» (Italian). Corriere della Sera. 22. februar 2018. Besøkt 20. mars 2018. 
  14. ^ «Mercedes AMG F1 Power Unit M09 EQ Power+ Technical ref». mercedesamgf1.com. Mercedes AMG Petronas Motorsport. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. februar 2018.  Arkivert 12. juni 2018 hos Wayback Machine.
  15. ^ «Formula 1 - Press release - Renault Sport Formula One Team reveals 2018 challenger - renaultsport.com». renaultsport.com. Renault Sport. 20. februar 2018. Besøkt 20. februar 2018. 
  16. ^ «What a fantastic Valentine's Day, the STR13 and the Honda RA618H finally meet». 14. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018. 
  17. ^ «2018 Australian Grand Prix – Entry List». Fédération Internationale de l'Automobile. 22. mars 2018. 
  18. ^ «2018 Bahrain Grand Prix – Entry List». Fédération Internationale de l'Automobile. 5. april 2018. 
  19. ^ «2018 Calendar». Ryan Wood. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. desember 2017.  Arkivert 13. mars 2020 hos Wayback Machine.
  20. ^ «2018». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  21. ^ «Results». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 3. september 2018. 
  22. ^ «Standings». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 21. september 2018. 
  23. ^ «Standings». Formula 1® - The Official F1® Website (engelsk). Besøkt 21. september 2018.