Ferrari
Ferrari | |||
---|---|---|---|
Org.form | S.p.A. | ||
Bransje | Kjøretøyindustri | ||
Etablert | 1947 (Maranello) | ||
Eier(e) | Piero Ferrari (–2015)[1] Fiat Chrysler Automobiles (2014–2015)[1] Fiat S.p.A. (–2014)[1] Ferrari N.V (2015–) | ||
Morselskap | Ferrari N.V (2015–)[1] | ||
Datterselskap | Scuderia Ferrari | ||
Eierandel i | Ferrari Dino Galleria Ferrari Museo Enzo Ferrari Ferrari | ||
Hovedkontor | Maranello | ||
Land | Italia | ||
Produkt(er) | sportsbil superbil | ||
Grunnlegger(e) | Enzo Ferrari | ||
Styreleder | John Elkann (september 2018)[2] | ||
Adm.dir. | Benedetto Vigna (1. september 2021) | ||
Daglig leder | Piero Ferrari (visepresident) | ||
Antall ansatte | 4 988 (2023) | ||
Salgsinntekter | 1 070 000 000 euro (2021) | ||
Omsetning | 5 970 000 000 euro (2023) | ||
Resultat | 1 257 000 000 euro (2023) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (mul) | ||
Ferrari 44°31′57″N 10°51′51″Ø |
Ferrari er en italiensk sportsbilprodusent basert i Maranello i Italia.
Fabrikken ble stiftet av Enzo Ferrari i 1939 som Scuderia Ferrari, og selskapet bygget racerbiler og sponset sjåfører før de startet produksjon av gategodkjente biler i 1947 som Ferrari S.p.A.. Gjennom historien har selskapet deltatt aktivt i racing, spesielt i Formel 1, hvor Ferrari har hatt stor suksess, spesielt på 1950- og 1960-tallet og årene 2000 til 2004.
Etter mange år med økonomiske problemer solgte Enzo Ferrari selskapets sportsbilavdeling til Fiat-gruppen i 1969 for å sikre økonomisk styrke i fremtiden. Ferrari selv beholdt kontrollen over racingavdelingen frem til sin død i 1988 i en alder av 90 år. Firmaet ledes av elektrikeren Benedetto Vigna som ble tilsatt som administrerende direktør (CEO) i 2021.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]1929-1946
[rediger | rediger kilde]Enzo Ferrari hadde aldri planlagt å produsere gatebiler da han startet Scuderia Ferrari i Modena i 1929 for å sponse amatørførere. Ferrari trente flere førere i Alfa Romeo-biler frem til 1938, da han ble ansatt av Alfa som leder for deres racingavdeling.
I 1940 ble Alfa Romeo tatt over av myndighetene på grunn av 2. verdenskrig. Enzo Ferraris avdeling var så liten at den ikke ble påvirket av dette. Fordi han var hindret fra å delta i racing i flere år fremover ble Scuderia i en kort periode Auto Avio Costruzioni Ferrari, en produsent av maskindeler og luftfartkomponenter. Under navnet SEFAC (Scuderia Enzo Ferrari Auto Corse) produserte faktisk Ferrari én racerbil, Ferrari Tipo 815, i denne perioden, noe som dermed var Ferraris første egne bilmodell (den debuterte i Mille Miglia-løpet i 1940], men på grunn av den 2. verdenskrig fikk den ikke særlig konkurranse. I 1943 flyttet Ferrari-fabrikken til Maranello, hvor den fortsatt ligger. Fabrikken ble bombet i 1944, og bygget opp igjen i 1946. Helt frem til Enzo Ferraris død var bilfabrikken lite mer enn en inntektskilde for hans store lidenskap, racing.
Scuderia Ferrari betyr direkte oversatt «Ferraris stall», i betydningen «Team Ferrari».[trenger referanse]
1945-
[rediger | rediger kilde]Den første Ferrari-modellen for gatebruk var 125 S i 1947. Den var utstyrt med en 1,5 liters V12, og Enzo bygget kun gatemodeller for å skaffe kapital til Scuderia. Selv om hans vakre og raske biler fort skaffet seg et godt rykte mislikte Enzo kundene sine sterkt, som han mente kun kjøpte bilene for den status de ga, og ikke ytelsene deres. På et tidspunkt var bilene fra det spanske selskapet Pegaso raskere enn Enzo Ferraris biler, men dette selskapet sluttet senere med sportsbilproduksjon.
Ferraris gatebiler har lenge vært et symbol for de rike og vellykkede. Pininfarina fra Torino designet frem til 2016 svært mange av modellene. Andre designhus som har vært involvert er blant andre Carrozzeria Scaglietti som også holder til i Modena. På 1950-tallet var også Carrozzeria Touring i Milano inne, samt de Torino-baserte Bertone, Ghia og Vignale.
I 2005 fikk fire universiteter tilbud om å utvikle Ferraris fremtidige modellprogram i en konkurranse kalt 'Ferrari Concepts of the Myth'. 20 vinnere fikk vise frem sine konsepter i skala 1:4 og presentere sitt arbeid til styret i Ferrari, som ga tre vinnere muligheten til å arbeide for Ferraris designstudio i Maranello.
Eierskap
[rediger | rediger kilde]Ferrari ble et allmennaksjeselskap i 1960, og fra 1963 til 2014 var det et datterselskap av Fiat. Det ble skilt ut fra Fiats etterfølger, Fiat Chrysler Automobiles, i 2016 og er i dag et selvstendig selskap.
Liste over modeller
[rediger | rediger kilde]Frem til midten av 1990-tallet benyttet Ferrari seg av et tretalls-system basert på motorvolum:
- Modeller med V6 og V8-motorer benyttet seg av det totale motorvolumet (i desiliter) for de første to sifrene, og antallet sylindre for tredje siffer. Derfor var 206 en 2.0 liters V6, mens 348 var en 3.4 liters V8.
- Modeller med V12 benyttet seg av motorvolumet (i kubikkcentimeter) av én sylinder. Ergo hadde den berømte 365 Daytona en 4 380 ccm V12-motor.
- Modeller med boksermotor benyttet seg av motorvolumet i liter. Ergo var 512BB en fem liters boxermotor med tolv sylindre. Unntaket er Ferrari 365 GT4 BB, som var utstyrt med en boxermotor, men navngitt etter V12-prinsippet.
De fleste Ferrari-modeller ble også gitt navn etter karosseriformen, vanligvis etter følgende mønster:
- M (Modificata): Dette prefikset ble benyttet etter modellens nummer for å angi at det var en modifisert utgave av sin forgjenger, og ikke en helt ny modell. (Ferrari Testarossa F512M, Ferrari 575M Maranello).
- GTB-modeller er lukkede Berlinetta-modeller eller coupéer.
- GTS-modeller er enten, hos eldre modeller, cabriolet (Ferrari 365 GTS4), eller, hos nyere modeller, targa-modeller (Ferrari 348 GTS og Ferrari F355 GTS). Unntaket er Ferrari 348 TS, som er den eneste targamodellen med et annet navn. Cabriolet-utgavene hadde i tillegg betegnelsen Spider (Ferrari 360 Spider).
Dette navnesystemet kan være forvirrende, fordi noen helt forskjellige modeller benyttet seg av de samme motortypene og karosseriformene. Mange Ferrarimodeller hadde i tillegg andre betegnelser (som Daytona) for å ytterligere identifisere hver enkelt modell. Mange slike navn er egentlig ikke offisielle fabrikknavn. Daytona-navnet er til minne om Ferraris trippelsuksess i 24-timersløpet på Daytona-banen i februar 1967 med Ferrari 300P4.
I tillegg var Ferrari 250 GTOs berømte akronym, som står for Gran Turismo Omologato, et navn italiensk presse ga bilen, som refererte til måten Ferrari hadde omgått reglene og klart å homologere bilen for racingbruk (Ferrari hadde klart å overbevise FIA om at 250 GTO var den samme bilen som den tidligere Ferrari 250). Dette ble sannsynligvis gjort for å unngå forvirring med de mange 250-modellene som hadde blitt produsert før GTO.
De forskjellige Dino-modellene ble oppkalt etter Enzos sønn.
Midt på 1990-tallet la Ferrari til bokstaven F før alle modellnavn (en praksis de gikk vekk fra etter Ferrari F512M og Ferrari F355, men som de returnerte til med Ferrari F430.
2-seters Gran Turismo
[rediger | rediger kilde]- 1949 166 Inter
- 1950 195 Inter
- 1951 212 Inter
- 1951 342 America
- 1953 375 MM Coupe
- 1953 250 Europa
- 1953 375 America
- 1954 250 Europa GT
- 1956 410 Superamerica
- 1956-1963 250 GT Europa/Boano/Ellena/Coupe Pininfarina/Lusso
- 1957-1960 250 GT Berlinetta/Cabriolet/California Spyder/SWB
- 1960 400 Superamerica
- 1964-1968 275
- 1964 500 Superfast
- 1964 330
- 1966 365 California
- 1968 365
- 1968-1973 Daytona
- 1996-2001 550 Maranello
- 1996-2000 550 Maranello Coupe
- 2001 550 Barchetta
- 2002-2006 575M Maranello
- 2004 Barchetta
- 2005 Superamerica
- 2007 Ferrari 599
- 2012 Ferrari F12berlinetta
- 2017 Ferrari 812 Superfast
Midtmotoriserte V6/V8
[rediger | rediger kilde]- 1968-1975 Dino
- 1968-1973 Dino 206GT
- 1968-1973 Dino 246GT/GTS
- 1975-1989 208/308/328 GTB/GTS
- 1989 348
- 1995-1998 F355
- 1999-2004 Ferrari 360
- 1999-2004 360 Modena/Spider
- 2003-2004 Challenge Stradale
- 2005 F430
- 2008 Ferrari 430 Scuderia
- 2009 Scuderia Spider 16M
- 2010 Ferrari 458 Italia
- 2011 Ferrari 458 Spider
- 2015 Ferrari 488
- 2019 Ferrari F8 Tributo
Midtmotoriserte 2+2
[rediger | rediger kilde]- 1974-1980 208/308 GT4
- 1974-1975 Dino 308GT4
- 1976-1980 308GT4
- 1975 208 GT4
- 1980 Mondial
- 1980 Mondial 8
- 1982 Mondial Quattrovalvole
- 1983 Mondial Cabriolet
- 1985 3.2 Mondial/3.2 Cabriolet
- 1989 Mondial T
FR 2+2
[rediger | rediger kilde]FR angir at det er biler med motoren foran og bakhjulsdrift.
- 1960-1963 250
- 1960-1963 250 GT 2+2
- 1964-1967 330
- 1964-1967 330 GT 2+2
- 1967-1971 365
- 1967-1971 365 GT 2+2
- 1968-1973 365 Daytona
- 1971-1972 365 GTC4
- 1972-1976 365 GT4 2+2
- 1976-1989 400/412
- 1976 400 Automatic
- 1979 400i
- 1985 412
- 1992-2003 456/456M
- 1992-1997 456 GT/GTA Coupe
- 1998-2003 456M GT Coupe
- 2004-2009 612 Scaglietti
- 2009 Ferrari California
- 2018 Ferrari Portofino
Midtmotoriserte med 12 sylindre
[rediger | rediger kilde]- 1971-1984 Berlinetta Boxer
- 1971 365 GT4 BB
- 1976 512BB
- 1981 512iBB
- 1984-1996 Testarossa
- 1984-1992 Testarossa
- 1992-1994 512TR
- 1994-1996 F512M
Superbiler
[rediger | rediger kilde]- 1962 250 GTO
- 1984 288 GTO
- 1987–1992 F40
- 1995–1997 F50
- 1996 F50 GT
- 2003–2005 Enzo Ferrari
- 2006 FXX
- 2010 599XX
Konkurransemodeller
[rediger | rediger kilde]Nåværende
[rediger | rediger kilde]- 2007 599 GTB
- 2006 575M Maranello
- 2006 575M Superamerica
- 2006 612 Scaglietti
- 2006 F430
- 2006 F430 Spider
- 2006 FXX
Tidligere
[rediger | rediger kilde]- Sportsbiler
- 1940 AAC 815
- 1947 125 Sport
- 1947 159 Sport
- 1948 166 S/SC/MM
- 1950 195 S
- 1951 340 America
- 1951 212 Export
- 1952 225 S
- 1952 250 S
- 1952 340 Mexico
- 1953 250 MM
- 1953 Ferrari-Abarth 166 MM/53
- 1953 625 TF
- 1953 735 S
- 1953 500 Mondial
- 1953 340 MM
- 1953 375 MM
- 1954 750 Monza
- 1954 250 Monza
- 1954 375 Plus
- 1955 118 LM
- 1955 121 LM
- 1955 410 S
- 1955 857 S
- 1956 500 TR
- 1956 290 MM
- 1956 290 S
- 1956 860 Monza
- 1956 625 LM
- 1957 500 TRC
- 1957 315 S
- 1957 335 S
- 1957 250 Testa Rossa
- 1960 250 TR60/61
- 1962 GTO
- 1963 P/LM series
- 1969 312 P
- 1969 512 S and 512 M
- 1971 312 PB
- 1994 333 SP
- 1995 F50 GT
- 2003 Enzo
- 2005 FXX
- 2006 P4/5 By Pininfarina
- Formel 1
- 1948 125 F1
- 1950 275 F1
- 1950 340 F1
- 1950 375 F1
- 1954 553 F1
- 1954 625 F1
- 1955 555 F1
- 1955 Ferrari-Lancia D50
- 1957 801 F1
- 1958 412 MI
- 1958 246 F1
- 1959 256 F1
- 1961 156 F1
- 1964 158 F1
- 1964 512 F1
- 1966 312 F1
- 1970 312 B
- 1971 312 B2
- 1973 312 B3
- 1975 312 T
- 1976 312 T2
- 1978 312 T3
- 1979 312 T4
- 1980 312 T5
- 1981 126 C
- 1982 126 C2
- 1983 126 C3
- 1984 126 C4
- 1985 156/85
- 1986 F1/86
- 1987 F1/87
- 1988 F1/88
- 1989 F1/89
- 1990 F1 641
- 1991 F1 642
- 1991 F1 643
- 1992 F 92 A
- 1993 F 93 A
- 1994 412 T1/T1B
- 1995 412 T2
- 1996 F 310
- 1997 F 310 B
- 1998 F 300
- 1999 F 399
- 2000 F2000
- 2001 F2001
- 2002 F2002
- 2003 F2003-GA
- 2004 F2004
- 2005 F2005
- 2006 248 F1
- 2007 F2007
- Formel 2
- 1948 125 F2
- 1951 500 F2
- 1953 553 F2
- 1957 Dino 156 F2
- 1967 Dino 166 F2
Konseptmodeller
[rediger | rediger kilde]- 1968 Ferrari P5
- 1969 Ferrari Pininfarina 512S Berlinetta Speciale
- 1970 Ferrari Pininfarina Modulo
- 1970-71 Ferrari 512S
- 1989 Ferrari Mythos
- 2005 Ferrari GG50
- 2006 Ferrari P4/5
- 2006 Ferrari Zagato 575 GTZ
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d corporate.ferrari.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Elkann : « Être digne d’Enzo Ferrari »"; utgiver: L'Auto-Journal; forfatternavn: Martin Businaro; verkets språk: fransk; utgivelsesdato: 23. september 2018.
- ^ Ferrari appoints Benedetto Vigna as Chief Executive Officer fra ferrari.com den 9. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (mul) Offisielt nettsted
- (en) Ferrari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ferrari – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Ferrari Life Arkivert 2. september 2006 hos Wayback Machine.
- Bilnorge.no sin historie om merket