Formel 1-sesongen 1971

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1971
Forrige: 1970 Neste: 1972

Formel 1-sesongen 1971 var den 22. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 6. mars 1971 og ble avsluttet 3. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt andre verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Tyrrell. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter Jochen Rindts død året før hadde Lotus en planløs sesong, med unge og uerfarne førere som Emerson Fittipaldi på plass i bilene. Team brukte mye tid på å eksperimentere med en bil drevet av en gassturbin, og også med firehjulstrekk igjen.

Tyrrell stilte med et egenkonstruert chassis, som var sterkt inspirert av Matra MS80, men med konvensjonelle drivstofftanker, og med Jackie Stewart som førstefører tok de enkelt begge mesterskapstitlene i 1971.

Belgias Grand Prix var opprinnelig ment å arrangeres 6. juni, mellom Monacos og Nederlands Grand Prix, på den beryktede 14,1 km lange Spa-Francorchamps-banen. Men ettersom baneeierne og myndighetene hadde unnlatt å oppgradere banen i henhold til de obligatoriske sikkerhetskravene så ble Spa ansett som uegnet for Formel 1, og løpet ble omgående kansellert.[1]

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 6. mars USAs flagg Mario Andretti Italias flagg Ferrari F Storbritannias flagg Jackie Stewart USAs flagg Mario Andretti Rapport
2 Spanias flagg Spanias Grand Prix Montjuïc 18. april Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
3 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 23. mai Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
4 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 20. juni Belgias flagg Jacky Ickx Italias flagg Ferrari F Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
5 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 4. juli Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
6 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Silverstone 17. juli Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
7 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg François Cevert Rapport
8 Østerrikes flagg Østerrikes Grand Prix Österreichring 15. august Sveits’ flagg  Jo Siffert Storbritannias flagg BRM F Sveits’ flagg  Jo Siffert Sveits’ flagg  Jo Siffert Rapport
9 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 5. september Storbritannias flagg Peter Gethin Storbritannias flagg BRM F New Zealands flagg Chris Amon Frankrikes flagg Henri Pescarolo Rapport
10 Canadas flagg Canadas Grand Prix Mosport Park 19. september Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart New Zealands flagg Denny Hulme Rapport
11 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 3. oktober Frankrikes flagg François Cevert Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Storbritannias flagg Jackie Stewart Belgias flagg Jacky Ickx Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1971.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannias flagg Gold Leaf Team Lotus
Storbritannias flagg World Wide Racing
Lotus-Ford 72C
72D
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Brasils flagg Emerson Fittipaldi 1-3, 5-8, 10-11
Sveriges flagg Reine Wisell 1-5, 7-8, 10-11
Sør-Afrikas flagg Dave Charlton 6
Lotus-Pratt & Whitney 56B Pratt & Whitney STN76 gassturbin Brasils flagg Emerson Fittipaldi 9
Sveriges flagg Reine Wisell 6
Australias flagg David Walker 4
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312B
312B2
Ferrari 001 3,0 F12
Ferrari 001/1 3,0 F12
F Belgias flagg Jacky Ickx Alle
Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Alle
USAs flagg Mario Andretti 1-4, 7, 10-11
Storbritannias flagg STP March Racing Team March-Ford 711 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sveriges flagg Ronnie Peterson 1-4, 6-11
Spanias flagg Alex Soler-Roig 1-5
Italias flagg Nanni Galli 4-6, 9-11
Østerrikes flagg Niki Lauda 8
Storbritannias flagg Mike Beuttler 10
Italias flagg Andrea de Adamich 11
March-Alfa Romeo 711 Alfa Romeo T33 3,0 V8 Italias flagg Andrea de Adamich 1-2, 5-7, 9
Italias flagg Nanni Galli 3, 7-8
Sveriges flagg Ronnie Peterson 5
Storbritannias flagg Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 001
002
003
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Storbritannias flagg Jackie Stewart Alle
Frankrikes flagg François Cevert Alle
USAs flagg Peter Revson 11
Storbritannias flagg Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M19A
M14A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G New Zealands flagg Denny Hulme 1-8, 10-11
Storbritannias flagg Peter Gethin 1-7
Storbritannias flagg Jackie Oliver 6, 8-9
Storbritannias flagg Motor Racing Developments Ltd Brabham-Ford BT33
BT34
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Storbritannias flagg Graham Hill Alle
Sør-Afrikas flagg Dave Charlton 1
Australias flagg Tim Schenken 2-11
Storbritannias flagg Yardley Team BRM BRM P160
P153
BRM P142 3,0 V12 F Mexicos flagg Pedro Rodríguez 1-5
Sveits’ flagg  Jo Siffert Alle
New Zealands flagg Howden Ganley Alle
Storbritannias flagg Vic Elford 7
Østerrikes flagg Helmut Marko 8-11
Storbritannias flagg Peter Gethin 8-11
Canadas flagg George Eaton 10
Canadas flagg John Cannon 11
Frankrikes flagg Equipe Matra Sports Matra MS120B Matra MS71 3,0 V12 G New Zealands flagg Chris Amon 1-7, 9-11
Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise 2-6, 10-11
Storbritannias flagg Brooke Bond Oxo Team Surtees
Storbritannias flagg Auto Motor und Sport Team Surtees
Storbritannias flagg Team Surtees
Surtees-Ford TS9
TS7
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannias flagg John Surtees Alle
Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen 1-10
Storbritannias flagg Brian Redman 1
Storbritannias flagg Derek Bell 6
Storbritannias flagg Mike Hailwood 9, 11
USAs flagg Sam Posey 11
Nederlands flagg Gijs van Lennep 11
Storbritannias flagg Frank Williams Racing Cars March-Ford 701
711
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Frankrikes flagg Henri Pescarolo Alle
Frankrikes flagg Max Jean 5
Sveriges flagg Ecurie Bonnier McLaren-Ford M7C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveriges flagg Joakim Bonnier 1, 7-9, 11
Østerrikes flagg Helmut Marko 7
Rhodesias flagg Team Gunston March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Rhodesias flagg John Love 1
Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Sør-Afrikas flagg Jackie Pretorius 1
USAs flagg Gene Mason Racing March-Ford 711 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USAs flagg Skip Barber 3-4, 10-11
Nederlands flagg Stichting Autoraces Nederland Surtees-Ford TS7 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Nederlands flagg Gijs van Lennep 4
Sveits’ flagg  Jo Siffert Automobiles March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Frankrikes flagg François Mazet 5
Storbritannias flagg Clarke-Mordaunt-Guthrie Racing March-Ford 701
711
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannias flagg Mike Beuttler 6-9
Frankrikes flagg Shell Arnold Team March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier 9
Sveits’ flagg  Jolly Club of Switzerland Bellasi-Ford F1 70 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveits’ flagg  Silvio Moser 9
USAs flagg Penske-White Racing McLaren-Ford M19A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G USAs flagg Mark Donohue 10-11
Storbritannias flagg David Hobbs 11
Storbritannias flagg Ecurie Evergreen Brabham-Ford BT33 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Storbritannias flagg Chris Craft 10-11
USAs flagg Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 69 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USAs flagg Pete Lovely 10-11

Sluttresultater 1971[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Jackie Stewart 2 1 1 11 1 1 1 Ret Ret 1 5 62
2 Sveriges flagg Ronnie Peterson 10 Ret 2 4 Ret 2 5 8 2 2 3 33
3 Frankrikes flagg François Cevert Ret 7 Ret Ret 2 10 2 Ret 3 6 1 26
4 Belgias flagg Jacky Ickx 8 2 3 1 Ret Ret Ret Ret Ret 8 Ret 19
5 Sveits’ flagg  Jo Siffert Ret Ret Ret 6 4 9 DSQ 1 9 9 2 19
6 Brasils flagg Emerson Fittipaldi Ret Ret 5 3 3 Ret 2 8 7 NC 16
7 Sveits’ flagg  Clay Regazzoni 3 Ret Ret 3 Ret Ret 3 Ret Ret Ret 6 13
8 USAs flagg Mario Andretti 1 Ret DNQ Ret 4 13 DNS 12
9 Storbritannias flagg Peter Gethin Ret 8 Ret NC 9 Ret Ret 10 1 14 9 9
10 Mexicos flagg Pedro Rodríguez Ret 4 9 2 Ret 9
11 New Zealands flagg Chris Amon 5 3 Ret Ret 5 Ret Ret 6 10 12 9
12 Sveriges flagg Reine Wisell 4 NC Ret DSQ 6 NC 8 4 5 Ret 9
13 New Zealands flagg Denny Hulme 6 5 4 12 Ret Ret Ret Ret 4 Ret 9
14 Australias flagg Tim Schenken 9 10 Ret 12 12 6 3 Ret Ret Ret 5
15 New Zealands flagg Howden Ganley Ret 10 DNQ 7 10 8 Ret Ret 5 DNS 4 5
16 USAs flagg Mark Donohue 3 DNS 4
17 Frankrikes flagg Henri Pescarolo 11 Ret 8 NC Ret 4 Ret 6 Ret DNS Ret 4
18 Storbritannias flagg Mike Hailwood 4 15 3
19 Storbritannias flagg John Surtees Ret 11 7 5 8 6 7 Ret Ret 11 17 3
20 Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen 12 Ret 6 DSQ 11 5 10 7 DNS Ret 3
21 Storbritannias flagg Graham Hill 9 Ret Ret 10 Ret Ret 9 5 Ret Ret 7 2
22 Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise 6 Ret 9 7 7 Ret 8 1
Storbritannias flagg Jackie Oliver Ret 9 7 0
Storbritannias flagg Brian Redman 7 0
Nederlands flagg Gijs Van Lennep 8 DNS 0
Sveriges flagg Jo Bonnier Ret DNQ DNS 10 16 0
Storbritannias flagg David Hobbs 10 0
Italias flagg Nanni Galli DNQ Ret DNS 11 12 12 Ret 16 Ret 0
Østerrikes flagg Helmut Marko DNS 11 Ret 12 13 0
Italias flagg Andrea de Adamich 13 Ret Ret NC Ret Ret 11 0
Storbritannias flagg Vic Elford 11 0
Frankrikes flagg François Mazet 13 0
Canadas flagg John Cannon 14 0
Canadas flagg George Eaton 15 0
Storbritannias flagg Mike Beuttler Ret DSQ NC Ret NC 0
USAs flagg Skip Barber DNQ NC Ret NC 0
USAs flagg Pete Lovely NC NC 0
Frankrikes flagg Max Jean NC 0
Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier NC 0
Spanias flagg Alex Soler-Roig Ret Ret DNQ Ret Ret 0
Sør-Afrikas flagg Dave Charlton Ret Ret 0
Storbritannias flagg Chris Craft DNQ Ret 0
Rhodesias flagg John Love Ret 0
Sør-Afrikas flagg Jackie Pretorius Ret 0
Australias flagg David Walker Ret 0
Storbritannias flagg Derek Bell Ret 0
Østerrikes flagg Niki Lauda Ret 0
Sveits’ flagg  Silvio Moser Ret 0
USAs flagg Sam Posey Ret 0
USAs flagg Peter Revson Ret 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Tyrrell-Ford 2 1 1 11 1 1 1 Ret 3 1 1 73
2 Storbritannias flagg BRM Ret 4 9 2 4 8 11 1 1 9 2 36
3 Italias flagg Ferrari 1 2 3 1 Ret Ret 3 Ret Ret 8 6 33
4 Storbritannias flagg March-Ford 10 Ret 2 4 13 2 5 6 2 2 3 33 (34)
5 Storbritannias flagg Lotus-Ford 4 NC 5 DSQ 3 3 8 2 5 NC 21
6 Storbritannias flagg McLaren-Ford 6 5 4 12 9 Ret Ret 9 7 3 10 10
7 Frankrikes flagg Matra 5 3 Ret 9 5 7 Ret 6 10 8 9
8 Storbritannias flagg Surtees-Ford 7 11 6 5 8 5 7 7 4 11 15 8
9 Storbritannias flagg Brabham-Ford 9 9 10 10 12 12 6 3 Ret Ret 7 5
Storbritannias flagg Lotus-Pratt & Whitney Ret NC 8 0
Storbritannias flagg March-Alfa Romeo 13 Ret NC 12 12 Ret 11 0
Sveits’ flagg  Bellasi-Ford Ret 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
AUT
Østerrikes flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1971, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Argentinas flagg XIV Argentinas Grand Prix Buenos Aires 24. januar New Zealands flagg Chris Amon Frankrikes flagg Matra Rapport
Storbritannias flagg VI Race of Champions Brands Hatch 21. mars Sveits’ flagg  Clay Regazzoni Italias flagg Ferrari Rapport
USAs flagg Questor Grand Prix Ontario Motor Speedway, California 28. mars USAs flagg Mario Andretti Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg XII Spring Trophy Oulton Park 9. april Mexicos flagg Pedro Rodriguez Storbritannias flagg BRM Rapport
Storbritannias flagg XXIII BRDC International Trophy Silverstone 8. mai Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg Brabham-Cosworth Rapport
Vest-Tysklands flagg VI Rhein-Pokalrennen Hockenheim 13. juni Belgias flagg Jacky Ickx Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg XVIII International Gold Cup Oulton Park 22. august Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Surtees-Cosworth Rapport
Storbritannias flagg I World Championship Victory Race Brands Hatch 24. oktober Storbritannias flagg Peter Gethin Storbritannias flagg BRM Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grand Prix Results: Dutch GP, 1971». grandprix.com. Inside F1, Inc. Besøkt 13. oktober 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]