Rekkeåtter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oldsmobile rekkeåtter

Rekkeåtter er betegnelsen på en stempelmotor med 8 sylindre som er ordnet i en rett rekke.

En rekkeåtter har en meget stille og jevn gange. Lyden kan beskrives som et sted imellom en rekkefirer og en V8'er, akkurat hvor dette stedet ligger avhenger mye av hvordan eksosanlegget er laget. Det finnes muligens også flere veivakselkonfigurasjoner og tenningsrekkefølger, men det vanlige er at de to fremste sammen med de to bakerste veivtappene kan ses som en firesylindret veiv, saget i to på midten med nok en firesylindret veiv plassert mellom halvdelene i 90 graders forskyvning. Den vanligste tenningsrekkefølgen er 1-6-2-5-8-3-7-4. Denne typen vil produsere en "klang" på turtall som er svært lik den en V8'er har. (Man hører altså tydelig at det er snakk om en 8-sylindret motor, i motsetning til lyden på såkalte "flat plane" V8'ere som finnes i Ferrari og noen få andre sports og racerbiler. Disse høres ut som rekkefirere.) Den vil likevel ha en litt annen lyd enn en V8'er, idet den ikke går så "hakkete" på lavere turtall. Man kan kanskje sammenligne det med forskjellen på boksermotoren i en boble og en "vanlig" rekkefirer. Rekkeåttere var vanlige i Amerikanske biler fra ca. 1930 til tidlig på 50-tallet, da den ble helt avløst av den mer kompakte og effektive V8-motoren. De fantes også i noen Europeiske modeller, for det meste luksus og racerbiler. En rekkeåtter er gjerne lang i og med at åtte sylindre skal plasseres etter hverandre. Biler som skal ha en rekkeåtter må derfor ha et langt motorrom og dette går ut over plassen i resten av bilen. Rekkeåtterne fikk også ofte problemer med slag i veivakselen ved høye turtall. Siden veivakselen er så lang vil det ofte oppstå problemer med at den vrir seg og kommer i ubalanse, dette kalles "crankshaft whip". Ved moderate turtall og effektuttak er ikke dette noe problem, men ettersom kravet til stadig sterkere motorer økte bidro også dette til rekkeåtterens fallitt. I moderne tid er rekkeåtteren helt "utryddet" og erstattet av den mer robuste og kortere V-åtteren, selv om den er uovertruffen når man snakker om stille, behagelig gange..