Formel 1-sesongen 1951

FIA Formel 1-sesongen 1951
Forrige: 1950	Neste: 1952

Alfa Romeo vant fire av de åtte løpene som inngikk i verdensmesterskapet for 1951 med Type 159

Formel 1-sesongen 1951 var den andre sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Den startet 27. mai 1951, og ble avsluttet 28. oktober etter åtte løp. Formel 1-sesongen omfattet også 14 løp som var åpne for Formel 1-biler, men som ikke talte med i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Ferraris nyere 4,5 liters biler uten kompressor var en skikkelig utfordring for Alfa Romeo, hvis biler nærmet seg slutten av sitt utviklingspotensiale. Selv om Alfa-biler vant fire av de europeiske løpene og Fangio vant mesterskapet så representerte Ferraris tre seiere slutten for Alfa Romeos biler. BRM stilte opp med sin V16 kun på Silverstone, og de gamle og langsomme Talbot-bilene ble i stadig større grad utklasset.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Sveits Grand Prix	Bremgarten	27. mai	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Lee Wallard	Kurtis Kraft-Offenhauser	F	Duke Nalon	Lee Wallard	Rapport
3	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	17. juni	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Reims	1. juli	Juan Manuel Fangio Luigi Fagioli	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	14. juli	José Froilán González	Ferrari	P	José Froilán González	Giuseppe Farina	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	29. juli	Alberto Ascari	Ferrari	P	Alberto Ascari	Juan Manuel Fangio	Rapport
7	Italias Grand Prix	Monza	16. september	Alberto Ascari	Ferrari	P	Juan Manuel Fangio	Giuseppe Farina	Rapport
8	Spanias Grand Prix	Pedralbes	28. oktober	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	P	Alberto Ascari	Juan Manuel Fangio	Rapport

Grand Prix-løpene som inngikk i verdensmesterskapet var åpne for Formel 1-biler i henhold til FIAs reglement, bortsett fra Indianapolis 500 som var begrenset til American Championship-biler.

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1951. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Ecurie Belge	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Johnny Claes	1, 3–8
Philippe Étancelin	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Philippe Étancelin	1, 3–4, 6, 8
Yves Giraud-Cabantous	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Yves Giraud-Cabantous	1, 3–4, 6–8
Yves Giraud-Cabantous	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Guy Mairesse	1, 4
Ecurie Rosier	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Louis Rosier	1, 3–8
					Henri Louveau	1
					Louis Chiron	3–8
HW Motors	HWM	51	Alta 2,0 L4 komp.	D	George Abecassis	1
HW Motors	HWM	51	Alta 2,0 L4 komp.	D	Stirling Moss	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	125 375	Ferrari 125 1,5 V12 komp. Ferrari 375 4,5 V12	D P	Peter Whitehead	1
					Luigi Villoresi	1, 3–8
					Alberto Ascari	1, 3–8
					Piero Taruffi	1, 3, 6–8
					José Froilán González	4–8
Alfa Romeo SpA	Alfa Romeo	159	Alfa Romeo 158 1,5 L8 komp.	P	Giuseppe Farina	1, 3–8
					Juan Manuel Fangio	1, 3–8
					Toulo de Graffenried	1, 7–8
					Consalvo Sanesi	1, 3–5
					Luigi Fagioli	4
					Felice Bonetto	5–8
					Paul Pietsch	6
Enrico Platé	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Louis Chiron	1
					Harry Schell	1, 4
					Toulo de Graffenried	4, 6
Ecurie Espadon	Ferrari	212 166	Ferrari 375 2.5 V12	P	Rudi Fischer	1, 6–7
José Froilán González	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	José Froilán González	1
Peter Hirt	Veritas	Meteor	Veritas 2,0 L6	P	Peter Hirt	1
Ecurie Belgique	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	André Pilette	3
Ecurie Belgique	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Jacques Swaters	6–7
Pierre Levegh	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Pierre Levegh	3, 6–7
Graham Whitehead	Ferrari	125	Ferrari 125 1,5 V12 komp.	D	Peter Whitehead	4
GA Vandervell	Ferrari	375 tw	Ferrari 375 4,5 V12	P	Reg Parnell	4
GA Vandervell	Ferrari	375 tw	Ferrari 375 4,5 V12	P	Peter Whitehead	5
Equipe Gordini	Simca-Gordini	15 11	Gordini 15C 1,5 L4 komp.	E	Robert Manzon	4, 6–8
					Maurice Trintignant	4, 6, 8
					André Simon	4, 6–8
					Aldo Gordini	4
					Jean Behra	7
Eugène Chaboud	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Eugène Chaboud	4
Scuderia Milano	Maserati	4CLT/50 4CLT/48	Milano 1,5 L4 komp. Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Onofre Marimón	4
					Paco Godia	8
					Juan Jover	8
Joe Kelly	Alta	GP	Alta 1,5 L4 komp.	D	Joe Kelly	5
BRM Ltd	BRM	P15	BRM P15 1,5 V16 komp.	D	Reg Parnell	5, 7
					Peter Walker	5
					Ken Richardson	7
					Hans Stuck	7
Bob Gerard	ERA	B	ERA 1,5 L6 komp.	D	Bob Gerard	5
Brian Shawe-Taylor	ERA	B	ERA 1,5 L6 komp.	D	Brian Shawe-Taylor	5
Scuderia Ambrosiana	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	David Murray	5–6
John James	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	John James	5
Philip Fotheringham-Parker	Maserati	4CL	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	Philip Fotheringham-Parker	5
Duncan Hamilton	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Duncan Hamilton	5–6
Antonio Branca	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Toni Branca	6
Francisco Landi	Ferrari	375	Ferrari 375 4,5 V12	P	Chico Landi	7
Peter Whitehead	Ferrari	125	Ferrari 125 1,5 V12 komp.	D	Peter Whitehead	7
OSCA Automobili	OSCA	4500G	OSCA 4500 4,5 V12	P	Franco Rol	7
Prince Bira	Maserati	4CLT/48	OSCA 4500 4,5 V12	P	B. Bira	8
Georges Grignard	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Georges Grignard	8

Sluttresultat førermesterskapet 1951[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr	Fører	SUI	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	ESP	Poeng
1	Juan Manuel Fangio	1*		9*	1*¹ / 11 ¹	2	2*	Ret	1*	31 (37)
2	Alberto Ascari	6		2	2 ¹	Ret	1	1	4	25 (28)
3	José Froilán González	Ret			2 ¹	1	3	2	2	24 (27)
4	Giuseppe Farina	3		1	5	Ret*	Ret	3 ¹ / Ret*	3	19 (22)
5	Luigi Villoresi	Ret		3	3	3	4	4	Ret	15 (18)
6	Piero Taruffi	2		Ret			5	5	Ret	10
7	Lee Wallard		1*							9
8	Felice Bonetto					4	Ret	3 ¹	5	7
9	Mike Nazaruk		2							6
10	Reg Parnell				4	5		DNS		5
11	Luigi Fagioli				1 ¹ / 11 ¹					4
12	Consalvo Sanesi	4		Ret	10	6				3
13	Louis Rosier	9		4	Ret	10	8	7	7	3
14	Andy Linden		4							3
15	Manny Ayulo		3 ¹							2
16	Jack McGrath		3 ¹							2
17	Toulo de Graffenried	5			Ret		Ret	Ret	6	2
18	Yves Giraud Cabantous	Ret		5	7		Ret	8	Ret	2
19	Bobby Ball		5							2
–	Louis Chiron	7		Ret	6	Ret	Ret	Ret	Ret	0
–	Rudi Fischer	11					6			0
–	André Simon				Ret		Ret	6	Ret	0
–	Henry Banks		6							0
–	André Pilette			6						0
–	Robert Manzon				Ret		7	Ret	9	0
–	Johnny Claes	13		7	Ret	13	11	Ret	Ret	0
–	Carl Forberg		7							0
–	Peter Walker					7				0
–	Pierre Levegh			8			9	Ret		0
–	Philippe Étancelin	10		Ret	Ret		Ret		8	0
–	Stirling Moss	8								0
–	Duane Carter		8							0
–	Eugène Chaboud				8					0
–	Brian Shawe-Taylor					8				0
–	Guy Mairesse	14			9					0
–	Peter Whitehead	Ret			Ret	9		Ret		0
–	Franco Rol							9		0
–	Jacques Swaters						10	Ret		0
–	Paco Godia								10	0
–	Bob Gerard					11				0
–	Harry Schell	12			Ret					0
–	Duncan Hamilton					12	Ret			0
–	Joe Kelly					NC				0
–	Maurice Trintignant				Ret		Ret	Ret	Ret	0
–	Henri Louveau	Ret								0
–	George Abecassis	Ret								0
–	Peter Hirt	Ret								0
–	Tony Bettenhausen		Ret							0
–	Duke Nalon		Ret							0
–	Gene Force		Ret							0
–	Sam Hanks		Ret							0
–	Bill Schindler		Ret							0
–	Mauri Rose		Ret							0
–	Walt Faulkner		Ret							0
–	Jimmy Davies		Ret							0
–	Fred Agabashian		Ret							0
–	Carl Scarborough		Ret							0
–	Bill Mackey		Ret							0
–	Chuck Stevenson		Ret							0
–	Johnnie Parsons		Ret							0
–	Cecil Green		Ret							0
–	Troy Ruttman		Ret							0
–	Duke Dinsmore		Ret							0
–	Chet Miller		Ret							0
–	Walt Brown		Ret							0
–	Rodger Ward		Ret							0
–	Cliff Griffith		Ret							0
–	Bill Vukovich		Ret							0
–	George Connor		Ret							0
–	Mack Hellings		Ret							0
–	Joe James		Ret							0
–	Johnny McDowell		Ret							0
–	Aldo Gordini				Ret					0
–	Onofre Marimón				Ret					0
–	Philip Fotheringham-Parker					Ret				0
–	David Murray					Ret				0
–	John James					Ret				0
–	Paul Pietsch						Ret			0
–	Toni Branca						Ret			0
–	Chico Landi							Ret		0
–	Georges Grignard								Ret	0
–	Prince Bira								Ret	0
–	Ken Richardson							DNS		0
–	Juan Jover								DNS	0
Nr	Fører	SUI	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	ESP	Poeng

Farge	Resultat
Gull	Vinner
Sølv	2. plass
Bronse	3. plass
Grønn	Fullførte løp med poeng
Blå	Fullførte løp uten poeng
Lilla	Fullførte ikke (Ret)
Rød	Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart	Diskvalifisert (DSQ)
Hvit	Startet ikke (DNS)
Blank	Skadet eller syk (INJ)
	Ekskludert (EX)
	Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
* Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1951, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
I Siracusa Grand Prix	Siracusa	11. mars	Luigi Villoresi	Ferrari	Rapport
XII Paus Grand Prix	Pau	26. mars	Luigi Villoresi	Ferrari	Rapport
III Richmond Trophy	Goodwood	26. mars	B. Bira	Maserati	Rapport
VI Sanremo Grand Prix	Ospedaletti	22. april	Alberto Ascari	Ferrari	Rapport
I Bordeaux Grand Prix	Bordeaux	29. april	Louis Rosier	Talbot-Lago	Rapport
III BRDC International Trophy	Silverstone	5. mai	Reg Parnell	Ferrari	Rapport
V Paris Grand Prix	Bois de Boulogne	20. mai	Giuseppe Farina	Maserati	Rapport
V Ulster Trophy	Dundrod	2. juni	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	Rapport
I Skottlands Grand Prix	Winfield	21. juli	Philip Fotheringham-Parker	Maserati	Rapport
II Nederlands Grand Prix	Zandvoort	22. juli	Louis Rosier	Talbot-Lago	Rapport
XIII Albigeois Grand Prix	Albi	5. august	Maurice Trintignant	Simca-Gordini	Rapport
XX Coppa Acerbo	Pescara	15. august	José Froilán González	Ferrari	Rapport
V Bari Grand Prix	Bari	2. september	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	Rapport
IV Goodwood Trophy	Goodwood	29. september	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) 1951 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Formel 1
Verdensmesterskap	1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Lister	Formel 1-løp Formel 1-baner Poengsystem Vinnere (Fører Konstruktør)
Se også: Det internasjonale bilsportforbundet