Arapaho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arapaholeir 1868.
Et portrett av arapahohøvdingen «Lille Ravn» (Little Raven).

Arapaho er en nordamerikansk indianerstamme. Historisk sett levde arapahoene på de østlige slettene i Colorado og Wyoming. I dag er det 5 000 arapahoer (2005).[trenger referanse]

Arapahoene var allierte med cheyennene og hadde en løs allianse med sioux-stammen.

Språket arapaho er et algonquian-språk nært beslektet med gros ventre. På 1850-tallet hadde arapahoene delt seg inn i to stammer: nordlige og sørlige arapaho. De nordlige arapahoene, Northern Arapaho Nation, har siden 1878 bodd i reservatet Wind River sammen med shoshone-stammen. Dette er det tredje største reservatet i USA. De sørlige arapahoene, Southern Arapaho Tribe, bor på et reservat i Oklahoma sammen med sørlige cheyenner.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Arapahoene er svært rendyrkede prærieindianere. Det finnen inhen opplysninger om at de noensinne har levd annetsteds, og de var spredt over et større geografisk område enn noen annen præriestamme: Sør-Dakota, Nebraska, Colorado, Wyoming og Kansas. Av språklige grunner har man imidlertid antatt at de kom til prærien fra nordøst, det vil si nærmest området ved De store sjøene.[trenger referanse]

Etter arapahoenes egen tradisjon var det opprinnelig fem hovedgrupper, hver og en med sin egen språklige varietet, hitounenno (tiggerne) - som ble til atsina, besawunene, hinanaeine, ha'anahawunene og nawathinehene. De tre første gruppers språk ble sagt å ha vært meget nærstående. De fire gruppene som levde sør for atsina ble konsoliderte til arapaho, og deres etterkommere overtok hinanaeines språk. Ved midten av 1800-tallet ble arapahoene delt i en nordlig (Northern Arapaho) og en sørlig (Southern Arapaho) del.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Indianerkrigene[rediger | rediger kilde]

Arapahostammen forsøkte i det lengste holde seg borte fra de hvite og utenfor 1800-tallets indianerkriger men kom likevel til å vederfares meget ille, ettersom de hvite uriktig kom til å oppfatte dem som allierte til lakotasiouxer og cheyenner.[trenger referanse]

Arapahoene ble derfor uprovosert angrepet av USAs kavaleri i 1864 ved Sand Creek, i 1865 ved Tongue River ved nåværende Ranchester og i 1874 nær Nowood Creek i Wyoming. Disse angrepene var resultatet av en systematisk forfølgelse fra USAs kavaleri under ledelse av general Patrick E. Connor.[trenger referanse] Arapahoene forsøkte suksessivt å trekke seg unna stadig lengre mot nord for å unnvike massakrene, men strategien fungerte ikke.

De nordlige arapahoene forsøkte seg da på å i store skarer ta verving i kavaleriet som indianerspeidere.

Reservat[rediger | rediger kilde]

General George Crook lovet dem som belønning et eget reservat og plasserade dem i 1876 midlertidig i shoshone-reservatet i Wyoming.[trenger referanse] Crook døde imidlertid innen han hadde rukket og ordne med noe annet, og samboerskapet med shoshonerne på Wind River indianerreservat ble permanent. De sørlige arapahoene havnet i et betydelig dårligere reservat i Oklahoma sammen med de sørlige cheyennene der de fortsatt bor.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Loretta Fowler, "Arapaho", Handbook of North American Indians (Washington: Smitshonian Insitution, 2001), vol. 13:2, s. 840.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]