Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
W. C. Brøgger, universitetsrektor, 1911

Waldemar Christofer Brøgger (født 10. november 1851 i Christiania, død 17. februar 1940) var en norsk geolog og universitetsrektor.[1]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han tok artium ved Christiania Katedralskole i 1869 og anneneksamen i 1870. Deretter studerte han realfag og zoologi under professor Theodor Kjerulf. Hans tidlige forskning ledet til avhandlingen Über Apatitvorkommnisse im südlichen Norwegen (sammen med Hans Reusch, 1875). Brøgger ble så umiddelbart ansatt i Norges geologiske undersøkelse som assistent og arbeidet vesentlig på Korsika og Elba.

Han ble amanuensis ved Universitetets mineral-kabinett (1876), stipendiat (1878) før han i 1881 ble utnevnt til professor i geologi og mineralogi ved Stockholms högskola. Han overtok Kjerulfs professorat i Christiania (1890) og ble der til 1917 for å vie seg til forskning i sin helhet. Fra 1906-1911 var han universitetets første rektor.

Han var en viktig person under unionsoppløsningen med Sverige rundt 1905.[2] Professor Brøgger ble sendt til Stockholm som hemmelig agent for å se de svenske reaksjonene.

Waldemar Christofer Brøgger var sønn av boktrykkeren Anton Wilhelm Brøgger, far til arkeologen og politikeren Anton Wilhelm Brøgger, farfar til forfatteren og oversetteren Waldemar Christoffer Brøgger[3] og oldefar til antropologiprofessoren og skribenten Jan Brøgger.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Byste av Brøgger nær Geologisk museum

Brøgger mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[4] Han ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1902 forfremmet til kommandør med stjerne. I 1911 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden «for videnskabelig fortjeneste og fortjeneste av Universitetet». Han fikk storkors av Finlands hvite roses orden, var kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen og ridder av Dannebrogordenen. Han ble utnevnt til kommandør av den franske Æreslegionen og av Italias kroneorden. Brøgger var innehaver av 1. klasse av Den prøyssiske krones orden og 2. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen.

Brøgger ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Glasgow (1901),[5] Universitetet i Oxford, Universitetet i Cambridge og Stockholms universitet. Han ble belønnet med Murchisonmedaljen i 1891 og med Gunnerusmedaljen i 1927.

Brøggerhalvøya, Brøggerbreane og BrøggertindenSpitsbergen er oppkalt etter ham. Brøgger er også avbildet på et norsk frimerke.

2. september 2011 ble bygningen som huser Geologisk museumTøyen i Oslo offisielt døpt om til Waldemar C. Brøggers hus, i anledning UiOs 200-års jubileum.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Hestmark (1999). «Vitenskap og nasjon : Waldemar Christofer Brøgger 1851-1905». Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22391-5.
  2. ^ TV-program 2005: Tre menn og et glansbilde. Norsk rikskringkasting. Tilgjengelig på [1]
  3. ^ A. W. Brøgger (1931). Slekten Brøgger : med oplysninger om familiene Bader, Bjerring, Breda, Lem, Lie, Siewers, Ursin. Brøggers trykkeri, Oslo.
  4. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 19.
  5. ^ The Times, ´Glasgow University jubilee´, 14 June 1901, s.10, issue 36481
  6. ^ Museumsbygningene på Tøyen får nye navn til UiO-jubileet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Waldemar Christopher Brøgger – originaltekster av og om forfatteren