Kroneordenen (Preussen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordensstjerne og ordenstegn for 2. klasse av Kroneordenen

Kroneordenen (tysk: Der Preußische Königliche Kronenorden) er en prøyssisk orden innstiftet 18. oktober 1861 av kong Vilhelm I i forbindelse med hans kroning i Königsberg. Ordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Kroneordenen var i rang likestilt med Den røde ørns orden. Ordenen ble tildelt så lenge keiserriket Tyskland besto og falt bort i 1918.  

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Kroneordenen var inndelt i fire klasser:

  • 1. klasse
  • 2. klasse
  • 3. klasse
  • 4. klasse

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegn for 3. klasse av Kroneordenen. Korslagte sverd og bånd i svart og hvitt indikerer tildeling for militære fortjenester

Ordenstegnet for Kroneordenen besto av et hvitemaljert kors med utbøyde armer. Korset hadde doble gullkanter. Midtmedaljongen var av gull og viste Preussens kongekrone omgitt av en blåemaljert bord med innskriften «GOTT MIT UNS». Baksiden bar innstifterens kongelige monogram preget i gull omgitt av innstiftelsesdatoen «Den 18 Oktober 1861» på en blåemaljert bord. Ordensstjernen for 1. klasse hadde åtte strålegrupper, mens stjernen for 2. klasse var firkantet. Begge bar midtmedaljongens motiv i sentrum. Ordensbåndet var blått for sivile fortjenester, svart med hvite striper for militære fortjenester.

Ordenstegnene kunne, i likhet med det som gjaldt for Den røde ørns orden, være utstyrt med tilleggstegn som sverd, ekeløv, jubileumstall og kors av forskjellig slag.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Kroneordenen ble tildelt sivile så vel som militære og ble også tildelt utlendinger.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Blant norske innehavere av Kroneordenen er Jørgen Løvland, Otto Sverdrup, Thomas Thomassen Heftye og Thorvald Beyer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maximilian Gritzner: Handbuch der Ritter- und Verdienstorden aller Kulturstaaten der Welt, Leipzig: Verlagsbuchhandlung von J. J. Weber, 1883, s. 374–377