Oslo katedralskole

Oslo katedralskole
Non scholae, sed vitae discimus. Foto: Helge Høifødt
Skoletype		videregående skole
Grunnlagt		1153
Kommune		Oslo
Bydel		St. Hanshaugen
Adresse		Ullevålsveien 31
Rektor		Bjørn Croff
Klasser		21
Elever		475 (2005)
Ansatte		60 (2005)
Nettside		http://www.oslo-katedral.vgs.no

Under krigen ble Oslo katedralskole benyttet av de tyske okkupantene. Her deler general Karl Kitzinger ut Jernkorset i skolegården. Foto: Bruno v. Kayser.

Oslo katedralskole – Schola Osloensis, populært kalt «Katta», er en videregående skole som ligger i Ullevålsveien på Meyerløkka ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Oslo katedralskole er regnet som en av Norges beste videregående skoler, og skårer høyest i landet (historisk sett) med henblikk på uteksamineringsresultater fra VGS. Skolen er én av tre norske skoler som kan føre sin historie uavbrutt tilbake til middelalderen. Navnet refererer til Oslos eldste domkirke, Hallvardskatedralen, som ligger i ruin ved Oslo torg i Gamlebyen. Oslo katedralskole holdt hus i Gamlebyen til et godt stykke inn på 1600-tallet. De nåværende lokalene har skolen benyttet siden 1902.

Historie

Man regner normalt med at Oslo katedralskole ble etablert om lag 1152/1153, da den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare (senere pave Hadrian IV) proklamerte at det skulle være skoler ved bispesetene Oslo, Bergen og Hamar, i tillegg til erkebispesetet i Nidaros. Historiker og tidligere lektor ved skolen, Oskar Garstein, fører argumenter for at skolen er eldre. Garstein mener Breakespeare stadfestet en etablert skole ved Hallvardskatedralen i Gamlebyen.

I reformasjonsårhundret var skolen sentrum for den såkalte Østlandshumanismen, der biskop og forfatter Jens Nilssøn, teolog og forfatter Jacob Jacobsen Wolf og teolog og forfatter Hallvard Gunnarsøn var sentrale. Nilssøn og Wolf var også rektorer ved skolen.

1600-tallet regnes som det lærde århundre. Flere av dem som var tilknyttet katedralskolen var av de mest velutdannede for sin tid. I 1636 ble det i tilknytning til skolen opprettet et gymnasium, Cathedralcollegiet. Gymnasiet fikk lokaler sammen med katedralskolen. Flere av katedralskolens fremste menn underviste ved Cathedralcollegiet.

Fra annet skoleår fikk ikke katedralskolens elever snakke annet enn latin med hverandre, heller ikke på fritiden. I Kirkeordinansen av 1607 het det at icke skal der heller andit læris udi dem [skolene] end Latine.

Man vet ikke sikkert når skolen flyttet fra det gamle Oslo til det nye Christiania. Det man imidlertid vet er at skolen fortsatte i Gamlebyen noen år etter at kong Christian IV bestemte at byen skulle gjenoppbygges vest for Bjørvika, etter den skjebnesvangre brannen i 1624. Man vet også at Katedralskolen i 1637 kjøpte nye lokaler ved Christiania torv – ved hovedstadens andre domkirke, Hellig Trefoldighed, reist i perioden 1632-39.

Gymnasiet som fikk eget auditorium i katedralskolens nye lokaliteter, kunne blitt det første tilløpet til et norsk universitet, hadde det ikke vært for at gymnasiet, av økonomiske årsaker, ble nedlagt på 1660-tallet.

I 1719 flyttet skolen fra Christiania torv til nye lokaler i Dronningens gate, der det gamle hovedpostkontoret lå.

Frem til slutten av 1700-tallet var katedralskolen først og fremst en skole for utdanning av prester. Skolereformen av 1775 ble slutten for den rene latinske presteskole; den innførte undervisning i norsk og realfag.

Da det nyopprettede Stortinget trengte forsamlingslokaler i 1814, ble Katedralskolens festsal i Dronningens gate leid. I 1823 overtok Stortinget hele lokalet og skolen flyttet til Treschowgården i Fred Olsens gate.

I 1869 fikk skolen nye lokaler i Akersgata 73a. I 1902 flyttet skolen til dagens lokaler i Ullevålsveien, og bygget i Akersgata ble senere Hammersborg skole. Samme år begynte de første jentene på skolen. Under andre verdenskrig ble deler av skolen benyttet av okkupasjonsmakten, men undervisningen fortsatte.

I dag eier Stiftelsen Oslo katedralskole skolebygningen og biblioteket, mens selve skoledriften er overtatt av kommunen. Biblioteket har en betydelig bredde og er Norges eldste.

I 2005 ble Holmboeprisen etablert, navngitt etter Katedralskolens tidligere elev og lærer, matematikeren Bernt Michael Holmboe ((1795–1850). Prisen tildeles årlig fra Oslo katedralskole av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Elevliv

Elevene ved Oslo katedralskole er kjent for å være svært aktive utenfor skolen. Skolen har flere elevsamfunn og elevlag. Skolens eldste elevsamfunn er Gymnassamfunnet Kattuglen, bedre kjent som Ugla. Kattuglen ble stiftet i 1846 og har spilt en viktig rolle i elevenes skoleliv. Flere kjente elever har både vært medlemmer og ledere i elevsamfunnet i løpet av disse årene. Skoleavisen heter Kort sagt. Elevene har lange tradisjoner for å sette opp årlige teaterforestillinger, og Kattateateret drives frivillig av over 150 elever ved skolen.

Skolens rektorer

Middelalderen

• Jon scolameistare, nevnes i et brev eller en erklæring fra Bisp Nikolas Arnesen (Baglerbispen) den 12. mars 1225.
• Haakon skolemester, fram til 1248 da han ble biskop i Oslo, senere i Trondheim
• Herjulf Scholasticus, rundt 1291
• Skjeldulf Helgesson, rundt 1383
• Lavrans Torkjelsson, rundt 1401
• Narve Toresson, rundt 1474

Fra reformasjonen til 1636

• Hans Kjellsøn (Johannes Chilianus)
• Laurits Haraldssøn
• Rasmus Hjort 1557/58–1562, den første av Oslohumanistene
• Jens Nielssøn 1563, Oslohumanist
• Mads Nielsen Gram 1571 (eller tidligere)–1579
• Jacob Jacobsen Wolf 1584–1594, Oslohumanist
• Christoffer Hjort 1597–1603
• Lambert Balkenberg 1618
• Oluf Boesen 1618–1619
• Trugels Nielssøn 1619–1630

Fra 1637 til i dag

• Henning Stockfleth 1637–1639
• Jesse Madsen, til 1651
• Søfren Andersn Udbynæus 1651–1663
• Niels Hansen Bjørnskov 1686–1690
• Eiler Lauridsen Hirnklov 1690–1706
• Jacob Rasch 1706–1737
• Erik Nicolai Arbien 1737–1745
• Søren Seerup Monrad
• Niels Treschow 1789–1803
• Jacob Rosted 1803–1832
• Søren Bruun Bugge 1833–1848
• Fredrik Ludvig Vibe 1848–1872
• Hartvig Nissen 1872–1874
• Carl Mûller 1874–1893
• Emil Schreiner 1894–1907
• Anton Henrik Ræder 1907–1927
• Hans Eitrem 1927–1937
• Johan Bjørge 1938–1953
• Karsten Heli 1953–1968
• Tønnes Sirevaag 1968–1976
• Arthur Weyergang-Nielsen 1978–1983
• Odd-Arne Hellesylt 1983–1991
• Paul Jasper 1991–2010
• Bjørn Croff 2010–

Markante tidligere elever (alumni)

• Laurentius Norvegus (ca. 1540–1622), professor, nøkkelfigur i motreformasjonen
• Jens Toller Rosenheim (1636–1690), justitiarius i overhoffretten, overkrigskommisær, m.m.
• Christian Stockfleth (1639–1704), justitiarius i overhoffretten
• Peter Abildgaard (1695–1778), prest
• Johan Ernst Gunnerus (1718–1773), biskop, naturforsker, m.m. Grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
• Johan Herman Wessel (1742–1785), dikter
• Jacob Edvard Colbjørnsen (1744–1802), jurist, professor, høyesterettsjustitiarius
• Caspar Wessel (1745–1818), matematiker
• Jonas Rein (1760–1821), prest, eidsvoldsmann
• Fredrik Glad (1760–1840), landmann og stortingsmann
• Jens Christian Berg (1775–1852), jurist og historiker
• Christopher Hansteen (1784–1873), astronom
• Frederik Holst (1791–1871), lege, professor, tok første doktorgrad ved et norsk universitet
• Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), forfatter, høyesterettsdommer
• Conrad Nicolai Schwach (1793–1860), dikter
• Mauritz Hansen (1794–1842), forfatter
• Bernt Michael Holmboe (1795–1850), matematiker
• Peder Carl Lasson (1798–1873), høyesterettsjustitiarius
• Niels Henrik Abel (1802–1829), matematiker
• Ulrik Anton Motzfeldt (1807–1865), høyesterettsdommer, professor, ordfører i Christiania, stortingspresident
• Henrik Wergeland (1808–1845), forfatter
• Peter Chr. Asbjørnsen (1812–1885), folkeminnesamler, forfatter
• Christian Birch-Reichenwald (1814–1891), ordfører i Christiania, stortingsmann, justisminister, m.m.
• Halfdan Kjerulf (1815–1868), komponist
• Georg Sibbern (1816–1901), diplomat, Norges statsminister i Stockholm
• Johan Sverdrup (1816–1892), statsminister
• Marcus Thrane (1817–1890), arbeiderfører, redaktør
• Jacob Stang (1830–1907), jurist, Norges statsminister i Stockholm
• Georg Ossian Sars (1837–1927), banebrytende havforsker
• Carl Otto Løvenskiold (1839–1916), Norges statsminister i Stockholm
• Frits Thaulow (1847–1906), maler
• Einar Løchen (1850–1908), justisminister, høyesterettsjustitiarius
• Waldemar Christoffer Brøgger (1851–1940), geolog, rektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet
• Axel Holst (1860–1931), lege, rektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet
• Paul Benjamin Vogt (1863–1947), jurist, ambassadør, statsråd m.m.
• Edvard Munch (1863–1944), maler
• Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter
• Kristian Igelsrud (Egilsrud) (1867–1940), lege, medisinsk pionér
• Johannes Irgens (1869–1939), jurist, diplomat, utenriksminister
• Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), statsminister
• Otto Ruge (1882–1961), general, forsvarssjef 1940
• Olaf Bull (1883–1933), dikter
• A. H. Winsnes (1889–1972), litteratur- og idéhistoriker, Norges første professor i idéhistorie
• Arnulf Øverland (1889–1968), dikter
• Axel Strøm (1901–1985), lege, Norges første professor i sosialmedisin, president i Den norske lægeforening
• Karl Evang (1902–1981), lege, helsedirektør gjennom tre tiår av etterkrigstiden
• Trygve Braatøy (1904–1953), lege, pionér i norsk psykiatri
• Trygve Bull (1905–1999), historiker og politiker
• Nic Waal (1905–1960), lege, pionér i norsk barnepsykiatri
• Brynjulf Bull (1906–1993), jurist, ordfører i Oslo
• Sigvald B. Refsum (1907–1991), lege, oppdageren av Refsums sykdom
• Alex Johnson (1910–1989), biskop
• Trygve Haavelmo (1911–1999), økonom og Nobelprisvinner
• John Sanness (1913–1984), første direktør ved NUPI, professor i historie, Nobelkomiteens leder
• Helge Seip (1919–2004), økonom, jurist, sjefredaktør i Dagbladet, kommunalminister, formann i Venstre og Det Nye Folkepartiet, m.m.
• Alexander Pihl (1920–2009), lege, sentral skikkelse i norsk kreftforskning
• Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009), kjemiker, krigshelt
• Erik Gjems-Onstad (1922–2011), høyesterettsadvokat, krigshelt
• Elisabeth Schweigaard Selmer (1923-2009), høyesterettsdommer, Norges første kvinnelige justisminister
• Harald Sverdrup (1923-92), dikter
• Jan Wiese (1928–), forfatter
• Bernt P. Stigum (1931–), professor i sosialøkonomi
• Willy Fossli (1931–), tidligere fotballspiller for Asker SK og toppskårer i eliteserien 1955/56.
• Carsten Smith (1932–), tidl. høyesterettsjustitiarius
• Lucy Smith (1934–), jurist, første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo
• Stein Mehren (1935–), dikter
• Astrid Nøklebye Heiberg (1936–), professor i psykiatri, tidl. forbruker- og administrasjonsminister, tidl. internasjonal Røde Kors-president
• Berge Furre (1937–), historiker, tidl. leder for SV
• Kong Harald V (1937–)
• Anne Alvik (1937–), lege, helsedirektør
• Johan Jørgen Holst (1937–1994), forsvarsminister og utenriksminister
• Tove Stang Dahl (1938–1993), jurist, første norske professor i kvinnerett
• Svein Erik Brodal (1939–), skuespiller, regissør, teatersjef
• Harald Heide-Steen jr. (1939–2008), skuespiller
• Rosemarie Köhn (1939–), Norges første kvinnelige biskop
• Sverre Udnæs (1939–1982), regissør og dramatiker.
• Jon Elster (1940–), professor, internasjonalt kjent filosof og samfunnsforsker
• Stig Frøland (1940–), professor i medisin
• Odd Bondevik (1941–), biskop
• Theo Koritzinsky (1941–), statsviter, politiker, tidl. formann for Sosialistisk Ungdomsforbund, tidl. leder for SV
• Nils Petter Gleditsch (1942–), fredsforsker, statsviter og sosiolog ved PRIO
• Arne Treholt (1942–), spion
• Ellen Auensen (1944–), avistegner
• Eystein Eggen (1944–), forfatter
• Sven Ole Fagernæs (1945–), Norges regjeringsadvokat
• Dag Frøland (1945–2010), revystjerne
• Espen Haavardsholm (1945–), forfatter
• Jon Magne Lund (1945–), redaktør
• Ulf Andenæs (1946–), journalist
• Ola Bratteli (1946–), professor i matematikk
• Rune Gerhardsen (1946–), politiker, tidl. byrådsleder i Oslo
• Henrik Sahlqvist (1946–), logiker: Sahlqvist formula. Se engelsk wikipedia.
• Torstein Dahle (1947–), siviløkonom, tidl. leder for partiene Rødt og Rød Valgallianse
• Mads Gilbert (1947–), professor i medisin
• Ole Paus (1947–), musiker
• Odd Aalen (1947–), professor, internasjonalt kjent statistiker. Se engelsk wikipedia.
• Knut Kjeldstadli (1948–), professor i historie
• Siri Gullestad (1949–), professor i psykologi, tidl. leder for Norsk Psykoanalytisk Forening
• Jan Qvigstad (1949–), visesentralbanksjef
• Lasse Thoresen (1949–), komponist og forfatter
• Kjersti Alver (1950–), regissør og filmprodusent
• Sissel Rønbeck (1950–), tidl. forbrukerminister, miljøvernminister, samferdselsminister
• Astri Kleppe (1951–), skjønnlitterær forfatter og fysiker
• Stein Kåre Kristiansen (1951–), politisk redaktør i TV 2
• Anne Robberstad (1951–), professor i jus
• Jan Bøhler (1952–), politiker
• Jostein Gaarder (1952–), forfatter
• Hilde Haugsgjerd (1952–), tidl. leder i Rød Valgallianse, sjefredaktør i Aftenposten
• Nils Johan Ringdal (1952-2008), historiker og forfatter
• Magnus Takvam (1952–), politisk journalist, forfatter
• Jan Kjærstad (1953–), forfatter
• Stein Tønnesson (1953–), historiker og direktør PRIO (Institutt for fredsforskning) 2001-2009
• Petter Nome (1954–), journalist, TV-programleder
• Erik Solheim (1955–), tidl. miljø- og utviklingsminister, tidl. leder for Sosialistisk Ungdom, tidl. leder for SV
• Anders Rogg (1956–), musiker, skuespiller, regissør
• Christian Thommessen (1957–), forretningsmann, direktør i FNs utviklingsprogram UNDP
• Carsten Bleness (1958–), tidl. sjefredaktør i Dagsavisen
• Jens Stoltenberg (1959–), statsminister
• Tom Egeland (1959–), forfatter
• John Peder Egenæs (1960–), generalsekretær i Amnesty International Norge
• Christopher Nielsen (1963–), tegneserieskaper, dramatiker og animasjonsfilmskaper.
• Espen Barth Eide (1964–), statsviter, forsvarsminister
• Hanne Harlem (1964–), jurist, tidl. justisminister
• Hanne Skartveit (1966–), jurist, statsviter, politisk redaktør i VG
• Hanne Tømta (1968–), teatersjef på Nationaltheatret
• Cathrine Grøndahl (1969–), lyriker og advokat
• Thomas Seltzer (1969–), musiker, komponist og TV-programleder
• Carsten Thomassen (1969–2008), journalist
• Veronica Orderud (1972–), medvirkende i Orderud-saken
• Celina Midelfart (1973–), forretningskvinne
• Torbjørn Harr (1974–), skuespiller
• Ane Dahl Torp (1975–), skuespillerinne
• Nicolai Cleve Broch (1975–), skuespiller
• Stian Berger Røsland (1976–), jurist, Oslos byrådsleder
• Anders Danielsen Lie (1979–), lege, skuespiller, skribent, musiker
• Saera Khan (1979–), politiker
• Halvard Hølleland (1985–), tidligere leder av Elevorganisasjonen
• Astrid Uhrenholdt Jacobsen (1987–), langrennsløperske
• Håvard Vederhus (1989–2011), tidligere leder av Elevorganisasjonen og Oslo AUF
• Prableen Kaur (1993–), politiker

Litteratur

• Aas, Einar: Kristiania katedralskole i det nittende århundre. Oslo, 1935
• Einar Høigård: Oslo katedralskoles historie. Oslo, 1942
• Bjerke, Ernst: Bibliotheca Scholæ Osloensis. Oslo, 2002
• Eek, Øystein (red.): Gode gamle Katta. Oslo, 2003
• Bjerke, Ernst (2004). Oslo katedralskole 1153 - 2003; En historikk. Oslo katedralskole. Besøkt 28. mai 2007.

Eksterne lenker

• Skolens hjemmeside
• Elevrådets hjemmeside
• Kattateateret
• Bilde av prosesjon ved skoleball desember 1955, Oslo Museum