Puck (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Puck
Puck.png
Oppdagelse
Oppdaget av Stephen P. Synnott / Voyager 2
Oppdaget 30. desember 1985
Baneparametre
Gjennomsnittlig baneradius 86 004,444 ± 0,064 km
0,00057 AE[1]
Eksentrisitet 0,00012 ± 0,000061[1]
Omløpstid 0,76183287 ± 0,000000014 jorddøgn[1]
Inklinasjon 0,31921 ± 0,021°[N 1][1]
Moderplanet Uranus
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius 81 ± 2 km[2]
Overflatens areal 82 400 km²[N 2]
Volum 2 225 000 km³[N 2]
Masse 2,9E+18 kg[N 2]
Middeltetthet 1,3 g/cm³ (antatt)
Gravitasjon ved ekvator 0,028 m/s²
0,003 g[N 2]
Unnslipningshastighet 0,069 km/s[N 2]
Rotasjon Bundet[2]
Aksehelning [2]
Albedo 0,11 ± 0.015[3]
(geometrisk)
0 035 ± 0.006 [3](Bond
Temperatur 64 K[N 2]
Tilsynelatende størrelsesklasse 20,5[4]
En montage av Uranus sine største måner og en av de mindre: fra venstre mot høyre Puck, Miranda, Ariel, Umbriel, Titania and Oberon

Puck er en av de indre satellittene til Uranus. Månen ble oppdaget på bilder tatt av romsonden Voyager 2 30. desember 1985, og ble gitt den midlertidige benevnelsen S/1985 U 1.[5]

I keltisk mytologi og engelsk folklore, er Puck en kjent figur, gjerne fremstilt som en ond demon av tidlige kristne. Månen er oppkalt etter figuren «Puck» i Shakespear sitt skuespill «En Midtsommernatts Drøm». Månen er også betegnet som Uranus XV.[6]

Puck er den største av de minste indre satellittene til Uranus. Den ligger i størrelse mellom Portia og Miranda, den minste av de fem største satellittene. Puck sin bane er også lokalisert imellom disse to månene. Lite er kjent om Puck, bortsett fra banen[1], radius[2] og den dens geometriske albedo omtrent 0.11[3].

Av månene oppdaget av Voyager 2 sitt bildeteam, var det bare Puck som ble oppdaget tidlig nok til at romsonden kunne programmeres til å ta noen flere detaljbilder. Bilder viste at nærmere rundt formen til månen.[2] Overflaten er dekket med kratere[4] og månen har en grålig farge[2]. Observasjoner gjort ved hjelp av Hubble Space Telescope og tre jordbaserte teleskoper fant vann-is ved å studere lys-spektrumet fra Puck.[3][7] .

Navngitte kratere på Puck[rediger | rediger kilde]

Det er tre navngitte kratere på Puck sin overflate. Kraterene på Puck er alle navngitt etter skapninger fra europeisk mytologi.

Krater: oppkalt etter:
Bogle Bogle (Keltisk mytologi)
Butz Butz (Tysk folklore)
Lob Lob (Engelsk folklore)

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Mot Uranus' ekvator
  2. ^ a b c d e f Kalkulert med basis i andre parametre
Referanser
  1. ^ a b c d e (1998) «The Orbits of the Inner Uranian Satellites From Hubble Space Telescope and Voyager 2 Observations». The Astronomical Journal 115 (3): 1195–1199. doi:10.1086/300263.
  2. ^ a b c d e f Karkoschka, Erich (2001). «Voyager's Eleventh Discovery of a Satellite of Uranus and Photometry and the First Size Measurements of Nine Satellites». Icarus 151 (1): 69–77. doi:10.1006/icar.2001.6597.
  3. ^ a b c d Karkoschka, Erich (2001). «Comprehensive Photometry of the Rings and 16 Satellites of Uranus with the Hubble Space Telescope». Icarus 151 (1): 51–68. doi:10.1006/icar.2001.6596.
  4. ^ a b Thomas, P. (1987). «Voyager observations of 1985U1». Icarus 72 (1): 79–83. doi:10.1016/0019-1035(87)90121-7.
  5. ^ Smith, B. (16. januar 1986). IAU Circular No. 4159. Besøkt 6. august 2006.
  6. ^ Planet and Satellite Names and Discoverers. Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology (21. juli 2006). Besøkt 6. august 2006.
  7. ^ Dumas, Christophe (2003). «Hubble Space Telescope NICMOS Multiband Photometry of Proteus and Puck». Astronomical Journal 126: 1080–1085. doi:10.1086/375909.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]