Despina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Despina
Despina.jpg
Despina sett fra Voyager 2
Oppdagelse
Oppdaget av Stephen P. Synnott og Voyager Imaging Team[1]
Oppdaget juli 1989
Baneparametre[2]
Epoke 18. august 1989
Store halvakse 52 526 ± 1 km
0,00035 AE
Eksentrisitet 0,0002 ± 0,0002
Omløpstid 0,33465551 jorddøgn
Inklinasjon 0,216 ± 0,014°[N 1]
Moderplanet Neptun
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 180×148×128 km[4][5]
Gjennomsnittlig radius [3] ± 3 km
Volum 1,8E+6 km³
Masse 2,2E+18 kg[N 2]
Middeltetthet 1,2 g/cm³ (estimat)[3]
Gravitasjon ved ekvator 0,026 m/s²
0,003 g[N 3]
Unnslipningshastighet 0,063 km/s[N 4]
Rotasjon Bundet
Aksehelning
Overflaterefleksjon 0,09[4][3]
Temperatur 51 K (snitt estimat)
Tilsynelatende størrelsesklasse 22,0[3]

Despina, også kjent som Neptun V' er en av planeten Neptuns 13 kjente måner – nummer tre sett i fra planeten. Månen er oppkalt etter Despoina, en nymfe som var datter av Poseidon og Demeter.

Despina ble oppdaget på bilder tatt av romsonden Voyager 2 sent i juli 1989 og fikk da den midlertidige betegnelsen S/1989 N 3.[6] Oppdagelsen ble offentliggjort 2. august 1989, men pressemeldingen omtaler bare «10 rammer tatt over 5 dager», noe som gir en oppdagelsesdato en gang før 28. juli. Navnet ble tildelt 16. september 1991.[7]

Despina er uregelmessig i formen og viser ingen tegn til geologiske endringer. Det er sannsynligvis en steinhagug som har blitt gjenskapt fra fragmenter etter Neptuns opprinnelige måner som ble knust av perturbasjon fra Triton kort tid etter at månen ble fanget i en svært eksentrisk bane.[8]

Despinas bane ligger nær, men på utsiden av banen til Thalassa og like innenfor Le Verrier-ringen. Siden den også ligger under Neptuns synkrone baneradius, går den sakte men sikkert i spiral innover på grunn av tidevannsdeakselerasjon og kan til slutt slå ned i Neptuns atmosfære. Den kan også bryte opp til en planetarisk ring når den passerer Roche-grensen på grunn av tidevannskreftene.

Et simulert bilde av Despina i bane rundt Neptun

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 0,216 ± 0,014° mot Neptuns ekvator, 0,06° mot det lokale Laplace-planet
  2. ^ Basert på antatt tetthet
  3. ^ Overflategravitasjonen er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: Gm/r2.
  4. ^ Unnslipningshastigheten er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: 2Gm/r.
Referanser
  1. ^ Planet Neptune Data http://www.princeton.edu/~willman/planetary_systems/Sol/Neptune/
  2. ^ Jacobson, R. A. (2004). «The orbits of the inner Neptunian satellites from Voyager, Earthbased, and Hubble Space Telescope observations». Astronomical Journal 128 (3): 1412–1417. doi:10.1086/423037.
  3. ^ a b c d Planetary Satellite Physical Parameters (engelsk). JPL (Solar System Dynamics) (24. oktober 2008). Besøkt 23. januar 2012.
  4. ^ a b Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus 162 (2): 400–407. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2.
  5. ^ Williams, Dr. David R. (22. januar 2008). Neptunian Satellite Fact Sheet (engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Besøkt 23. januar 2012.
  6. ^ Marsden, Brian G. (August 2, 1989). «Satellites of Neptune». IAU Circular 4824. Besøkt 2011-10-26.
  7. ^ Marsden, Brian G. (September 16, 1991). «Satellites of Saturn and Neptune». IAU Circular 5347. Besøkt 2011-10-26.
  8. ^ (October 1992) «A dynamical history of the inner Neptunian satellites». Icarus 99 (2): 390–401. doi:10.1016/0019-1035(92)90155-Z.