Hulvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hulvei i aktiv bruk, Surrey, England
Hulvei i Bøkeskogen i Larvik
Hulveispor i Hunnfeltet, Borge i Fredrikstad

Hulveier er gamle veier som har fått sin forsenkede U-form fra erosjon og lang tids ferdsel av folk og hester. Slike veier var i bruk over et langt tidsrom, og kan ikke dateres nøyaktig, men noen kan knyttes til gravhauger anlagt i jernalderen. Hulveier er kjent over hele Europa, og enkelte er fortsatt i alminnelig bruk. Der jordsmonnet der dypt nok, vil slike hulveier kunne ligge så dypt at selv reisende til helst eller med vogner ikke vil være synlige over kanten på hulveien. I Norge er jordsmonnet generelt ikke dypt nok til å danne slike dype hulveier.

Hulveier var vanlige før før asfaltens tid og kan vær svært gamle. De forekommer ofte gravhauger, varp og andre veimerker langs disse ferdselsårene. Når veien ble for dyp av slitasje, flyttet man den bare noen meter til siden. Slik kan man finne en rekke parallelle hulveier som har blitt dannet over tid.[1] Det største hulveiskomplekset i Østfold viste tett trafikk i oldtiden ned mot Visterflo i Tune, trolig for å unngå Sarpsfossen. Dessverre er dette hulveiskomplekset nå rasert. Et annet er påvist ved Kjellandsvik på Jeløy ved Moss.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.museumsnett.no/jarlsbergmuseum/snk_huve.htm
  2. ^ http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/p-vei-i-stfold-trekk-av-et.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]