Før-islamske Arabia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nabateernes handelsruter i det før-islamske Arabia.

Før-islamske Arabia referer til den arabiske sivilisasjon som eksisterte på den arabiske halvøy før islam oppsto på 630-tallet og siden dominerte alt kulturelt, politisk og religiøst liv i det samme området og bortenfor. Studiet av før-islamske Arabia er viktig for også islamske studier da det gir en kontekst for utviklingen av islam.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Den vitenskapelige forskningen av før-islamiske arabisk tid og kultur begynte med arabister (spesialist på arabiske studier) tidlig på 1800-tallet da de greide å tyde epigrafikken i gammel sørarabisk (900-tallet f.Kr.), gammel nordarabisk (500-tallet f.Kr.) og andre skriftsystemer fra før-islamiske Arabia. Således var forskningen ikke lenger begrenset til de skriftlig tradisjoner, som ikke er lokal grunnet mangelen på bevarte arabiske historikeres redegjørelser av tidsepoken; det er dog noe kompensert ved eksisterende materiale bestående av hovedsakelig skriftlige kilder fra andre tradisjoner (som egyptiske, greske, romerske og lignende), men perioden er ikke godt kjent i detaljene.

Fra 200-tallet e.Kr. har arabisk historie blitt mer konkret med framveksten av Det himyarittiske rike i sørlige Arabia, og med qahtanittene, et semittisk folk med mulig opprinnelse i sørlige Arabia, i løpet av de første århundrene e.Kr., et mønster for ekspansjon som gikk forut de eksplosive muslimske erobringene på 600-tallet. Historiske kilder omfatter arkeologiske bevis, utenlandske redegjørelser, og muntlig tradisjoner som ble nedtegnet senere av islamske lærde, da særlig før-islamske dikt, og Hadith (fortellinger og myter om hva Muhammed har sagt og gjort), foruten også en rekke arabiske dokumenter fra oldtiden som har overlevd fram til middelalderen da deler av dem ble enten sitert eller nedtegnet. Arkeologiske utforskning av den arabiske halvøy har vært sparsommelig, men flere av oldtidens steder har blitt identifisert og til dels undersøkt av moderne utgravninger.

Arabere[rediger | rediger kilde]

Tilnærmet lokalisering av en del av de mer betydningsfulle stammene og riker på den arabiske halvøy i tiden umiddelbart før islams framvekst, ca 600 f.Kr.

Betegnelsen «arabere» (arabisk: عرب ʻarab) er ikke et enhetlig begrep, men referer hovedsakelig til en kulturell og lingvistisk folkegruppe, med språklige røtter fra den arabiske halvøy. I denne artikkelen er ikke fokuset på politisk eller lingvistisk tilknytning, men genealogisk: Hvorvidt opphavet er de opprinnelige innbyggerne på den arabiske halvøya.

Mye av informasjonen tilgjengelig som er knyttet til de tidlige slekter av hovedsakelig ørkenbosatte beduinarabere er basert på bibelsk genealogi. Den generelle konsensus blant arabiske genealoger på 1300-tallet var at arabere kom fra tre typer folkegrupper:

  • Perishingarabere: disses historie tilbake til oldtiden er stort sett ukjent. De omfatter: ʿĀd, Thamud, Tasm, Jadis, Imlaq og andre. Jadis og Tasm er utryddet grunnet folkemord. ʿĀd og Thamud er utryddet grunnet deres dekadanse. En del folk i fortiden betvilte deres eksistens, men Imlaq er entallsformen av 'Amaleeq og er antagelig synonymt med Bibelens Amalek (amalekittene skal ha bodd i ørkenen sør og sørøst for Judea). [1]
  • Rene arabere: de skal etter sigende ha sin opprinnelse fra etterkommere av Ya‘rub bin Yashjub bin Qahtan og var således også kalt for qahtanittarabere.
  • Arabiserte arabere: de skal etter sigende ha sin opprinnelse fra etterkommerne fra bibelske Ismael, i islamsk tradisjon Ismail, sønn av den bibelske patriark og islamske profet Ibrahim, det vil si bibelsk Abraham.

De mange ulike beduinstemmene gjennom hele den arabiske historie er tradisjonelt ansett som å ha oppstått fra to hovedgrupper: Rabi`ah, fra hvor blant andre oldtidens arabiske stamme Banu Hanifa kom fra, og Mudhar, fra hvor blant annet andre stammen Banu Kinanah kom fra (og senere Muhammeds egen stamme Quraysh oppsto fra).

Religion[rediger | rediger kilde]

Det er svært lite materiale tilgjengelig for å få en forståelse av før-islamske religioner, særlig i Mekka og Hijaz (vestlige Saudi-Arabia). Koranen og Hadith, eller nedtegnet muntlig tradisjon, gir en del hentydninger om denne religionen. Islamiske kommentarer har utarbeidet disse hentydningene til en fortelling som, selv om den er sammenhengende, er betvilt av akademikere enten delvis eller i helhet.

Mange stammer i Arabia praktiserte naturreligioner, deretter ulike former for antikke semittiske religioner som eksempelvis den kanaanittiske, men hovedsakelig det som sammenfattes under arabisk mytologi (før-islamsk religion). En del av stammene i Arabia har praktisert jødedommen da også jøder tilhørte de folk som oppholdt seg i området i oldtiden og før-islamsk tid. Tidlig kristendom er også kjent for å ha vært aktiv i regionen før islams framgang, kanskje særlig i en uortodoks utgave, muligens en gnostisk utgave av den. [2] Innenfor forståelsen av før-islamsk arabisk polyteisme (troen på flere guder) er det en særlig interesse for den mulige overgangen til semittisk polyteisme til den samtidige forståelsen av abrahamittiske monoteisme (troen på en gud) ved guden El, et ord for «gud» på hebraisk og beslektet med islams begrep Allah som også betyr «gud» på arabisk. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Amalekitter, Den store danske
  2. ^ Khalidi, Tarif (2001): The Muslim Jesus, Harvard University Press, s. 9; s. 17
  3. ^ «God». Islam: Empire of Faith. PBS.