Gråkrontrane

Gråkrontrane
	Nomenklatur
	Balearica regulorum; Bennett, 1834
	Populærnavn
	gråkrontrane
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Tranefugler
Familie	Traner
Slekt	Krontraner
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, våtmark
Utbredelse:	Afrika, sør for Sahara

Gråkrontrane (Balearica regulorum) er en stor fugl i tranefamilien (Gruidae). Arten tilhører slekten Balearica, som teller to arter og sorterer i underfamilien krontraner (Balearicinae). Den andre er svartkrontrane (B. pavonina). Gråkrontrana er nasjonalfugl for Uganda og er standfugler, men regnes som sesongflyttere.

Gråkrontraner er store fugler, men blant de minste tranene. Arten er imidlertid utvilsomt blant de mest praktfulle og fargerike tranene. Den er ifølge IUCNs rødliste sterkt truet av utryddelse.^[1] To underarter anerkjennes.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tranefamilien består av to distinkte underfamilier; krontraner (Balearicinae) og egentlige traner (Gruinae). Fossile funn daterer Balearicinae tilbake til eocen (54–37 millioner år før vår tidsregning), og så mange som elleve arter er kjent fra Europa og Nord-Amerika de siste 50 millioner årene. De to eneste nålevende artene er imidlertid endemiske for Afrika og tåler dårlig kulde, noe som har ført til at forskerne tror kaldere klima førte til at andre arter i denne underfamilien døde ut.^[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gråkrontraner blir normalt omkring 100–110 cm høy og veier typisk 3–4 kg. Enkeltindivider kan imidlertid bli opp mot 122 cm høye. Vingespennet utgjør cirka 180–200 cm og nebbet er relativt kort. Arten skiller seg fra svartkrontrane (B. pavonina) gjennom å ha lysere nakke, fysisk større strupesekk (som er rød), og kinnflekkene er enten dominerende hvit med en rød flekk øverst (regulorum) eller flekkvis hvit og rød (gibbericeps). Fjærdrakten er hovedsakelig skifergrå, med større innslag av hvite, gule og røde felter på bakkroppen. Arten har ei distinkt prydkrone av gule til guloransje strålignende fjær. Pannen og issen har tettvoksende sorte fjær. Øynene har blekgrå til blekblå iris.^[3]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).^[3] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[4]

Treliste

Balearica
- B. regulorum, gråkrontrane
  - B. r. gibbericeps (østafrikansk gråkrontrane), er utbredt fra Uganda og Kenya sørover til det nordlige Zimbabwe og nordlige Mosambik
  - B. r. regulorum (sørafrikansk gråkrontrane), nominatformen er utbredt fra det sørlige Angola og det nordlige Namibia og østover gjennom Botswana til Zimbabwe og videre sørover til det sørøstre Sør-Afrika
- B. pavonina, svartkrontrane

International Crane Foundation og Endangered Wildlife Trust anslo bestanden av gråkrontraner til omkring 26 500–33 500 individer i juni 2015 (for AEWA), hvorav 19 500–26 000 av den østafrikanske underarten (gibbericeps) og 7 000–7 500 av den sørafrikanske (regulorum).

Habitat[rediger | rediger kilde]

Arten trives primært på en blanding av våtmark, åpent gressland og savanne knyttet til elvebanker og naturlige eller kunstige dammer. Det naturlige habitatet blir imidlertid stadig mer fragmentert. I Øst-Afrika er arten nå derfor mest vanlig i menneskelig modifiserte landskapsområder, som på beitemark og åkerlandskap og annet landskap med kunstig vanning, for eksempel kvegfarmer, noe som ofte fører til konflikt med menneskene.^[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Gråkrontraner er sesongflyttere og gjør kun korte trekk i forbindelse med regntiden, tilgangen på reirplasser og mat. Hekketiden tilpasses sesongen og varierer med regnet. Arten hekker parvis solitært, men hviler i sosiale grupper på 20–200 individer om natten.^[3]

Redet bygges som regel i eller i grensen mot våtmark; bare sjelden i trær. Det består av ulike gresstyper og starr som danner en rund, flat haug, typisk omgitt av cirka 1 m høy akvatisk vegetasjon og inntil 1 m dypt vann. Hunnen legger 1–4 egg som ruges i 28–31 dager. Avkommet blir flygedyktige etter cirka 56–100 dager og regnes som produktive fra dem er omkring tre år gamle, men de hekker sjelden før de er omkring 4–6 år gamle.^[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette. Bird Families of the World - A Guide to the Spectacular Diversity of Birds. Lynx Edicions and the Cornell Lab of Ornithology, pp 600, 2015. ISBN 978-84-941892-0-3
Josep del Hoyo, Nigel J. Collar, David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International, pp 904, 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 3: «Hoatzin to Auks». Lynx Edicions, pp 821, 1996. ISBN 978-84-87334-20-7
Janice Hughes. Cranes - A Natural History of a Bird in Crisis. pp 256. Firefly Books, 2008. ISBN 9781554073436

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ BirdLife International. 2013. Balearica regulorum. The IUCN Red List of Threatened Species 2013: e.T22692046A48105682. Besøkt 2016-08-10
^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Archibald, G.W., Meine, C.D. & Garcia, E.F.J. (2016). Grey Crowned-crane (Balearica regulorum). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-10
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10