Braveheart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Braveheart

Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sjanger Historisk drama - Krigsfilm

Regissør Mel Gibson
Produsent Mel Gibson
Alan Ladd Jr.
Bruce Davey
Manus Randall Wallace

Medvirkende Mel Gibson
Sophie Marceau
Patrick McGoohan
Catherine McCormack

Musikk James Horner
Sjeffotograf John Toll
Klipp Steven Rosenblum

Filmselskap 20th Century Fox
Utgivelsesår 24. mai 1995 (USA)
18. august 1995 (Norge)

Filmformat 2,35:1
Lengde 177 min
Aldersgrense 15 år
Budsjett $72 millioner
Totalomsetning $210,4 millioner

IMDb-profil
Medietilsynet

Braveheart er et amerikanskprodusert episk middelalderdrama fra 1995 løst basert på livet til den skotske frihetskjemperen William Wallace og hans rolle i Den skotske uavhengighetskrig. Hovedrollen som Wallace spilles av Mel Gibson, som også hadde ansvar for regien. Andre sentrale roller spilles av Sophie Marceau, Patrick McGoohan, Angus Macfadyen og Brendan Gleeson. Filmens manus er delvis basert på Blind Harrys lange episke dikt, The Wallace, fra ca. 1477.[1] Både diktet og filmen avviker en del fra historiske fakta.[2][1]

Braveheart ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess.[1][3] Den fikk hele fem Oscar-priser, blant annet i klassene beste film og beste regi. Den ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble også tildelt tre BAFTA, en Golden Globe (beste regi) og en Writers Guild of America.[4]

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1280 hadde Edvard I av England, kjent som «Longshank», okkupert store deler av Skottland, og hans harde styre fører til William Wallace sin far og brors død. Wallace blir fostret av sin onkel i utlandet og returnerer mange år senere til hjemlandet. Vel tilbake innleder han et forhold til sin barndomsvenninne Murron, og de gifter seg i hemmelighet for å unngå jus primae noctis som kong Edvard har proklamert, som et middel for å få has på en skotske selvstendighetstrangen. Men etter at Wallace angriper en gruppe engelske soldater som forsøker å voldta hans kone, kutter sheriffen strupen over på Murron uten at Wallace kan gjøre noe. Han tar en voldsom hevn og slakter ned hele den engelske garnisonen. Etter det får Wallace stadig flere tilhengere og det brygger opp til et voldsomt opprør mot Kong Edward og det engelske overherredømme. Wallace leder opprøret. Og med sitt store mot og edle hjerte kjemper han for frihet sammen med sine Skotske horder av bønder.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 79% på Rotten Tomatoes (2012)[5] og 68% på Metacritic.[6] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner.[7] Ellers møtte filmen størst begeistring hos filmkritikerne i ReelViews, USA Today, The New York Times, Newsweek og Variety.[8]

VG og Dagbladet gav den terning tre, mens Aftenposten gav den fire.[9] Nettstedet CINERAMA gav den terning fem i 2001 og skrev: «Mel Gibson lever seg virkelig inn i rollen som Wallace, og burde fått Oscar. Man er med han hele tiden, og det er mange nok personer med til at historien holder seg like frisk og engasjerende hele tiden».[10]

Publikum

Filmen innbrakte $210,4 millioner på verdensbasis, hvorav $75,6 millioner i USA. Den havnet på en 13-plass over de mest innbringende filmene i 1995 på verdensbasis og på 18-plass i USA.[11] Produksjonsutgiftene var på $72 millioner.[11]

Annet

Skottland opplevde et merkbart oppsving i turistindustrien på grunn av filmen.[1]

Historiske feil[rediger | rediger kilde]

  • William Wallace ble aldri kalt Braveheart. I skotsk historie er «braveheart» betegnelsen på hjertet til Robert Bruce, som etter hans død, ble bragt med på korstog for å lede vei.
  • Den beryktede Jus primae noctis («lov om første natt»), en påstått rettighet om at herren av et gods i middelalderen hadde retten til å ta jomfrudommen til sine livegnes døtre. Dette blir sett tidlig i filmen og benyttet som begrunnelse for Wallaces senere handlinger, ble aldri benyttet av den historiske Edvard I av England. Få om noen form for historisk bevis har blitt avdekket fra middelalderen som støtter at en slik rettighet noen gang eksisterte.[12]
  • William Wallace møtte aldri Isabelle, da hun først giftet seg med prinsen av Wales tre år etter at Wallace var død. Den daværende Prinsen av Wales var allerede en konge drøyt et år i forveien. Isabella har dermed aldri vært prinsesse av Wales.
  • Kilt ble ikke brukt som antrekk før på 1600-tallet
  • Skottene brukte ikke krigsmaling. Det var kelterne som i sin tid brukte blomsten vaid til å male ansiktene sine blå med krigsmaling.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d BBC - History
  2. ^ Angelfire - History vs Braveheart
  3. ^ DVDmg - Braveheart «Braveheart now has such a strong following that many people seem to believe it was a huge hit. According to IMDB, Braveheart earned about $75 million in the US. That's not exactly a runaway hit; in fact, it's relatively weak for a big-budget summertime production featuring a major star.»
  4. ^ IMDb award
  5. ^ Rotten Tomatoes
  6. ^ Metacritic
  7. ^ Ebert, Roger
  8. ^ Metacritic - Critic reviews
  9. ^ Filmfront
  10. ^ CINERAMA (28.2.2001)
  11. ^ a b Boxofficemojo
  12. ^ The jus primae noctis as a male power display: A review of historic sources with evolutionary interpretation

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]