Schindlers liste
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Schindlers liste Orig. Schindler's List |
|
|---|---|
| Nasjonalitet | USA |
| Språk | Engelsk |
| Sjanger | Drama |
| Regissør | Steven Spielberg |
| Produsent | Branko Lustig Gerald R. Molen Steven Spielberg |
| Manus | Steven Zaillian |
| Medvirkende | Liam Neeson Ben Kingsley Ralph Fiennes Caroline Goodall |
| Musikk | John Williams |
| Sjeffotograf | Janusz Kaminski |
| Filmselskap | Amblin Entertainment Universal Pictures |
| Utgitt | 1993 |
| Filmformat | Widescreen (1,85:1) |
| Lengde | 195 min |
| IMDb-profil | |
Schindlers liste (originaltittel Schindler's List) er en amerikansk spillefilm fra 1993 som er basert på romanen Schindler's Ark (De utvalgte) av Thomas Keneally (bokens tittel ble senere endret til Schindlers liste). Steven Zaillian skrev manuset til filmen, mens regien var ved Steven Spielberg.
Innhold |
[rediger] Handling
Filmen og boka bygger på virkelige hendelser under andre verdenskrig og handler om Oskar Schindler, en tysk entreprenør som kom til Krakow i Polen i 1939 for å tjene penger. Oskar Schindler, som i filmen spilles av Liam Neeson, var medlem av nazistpartiet og ville ha innflytelse på nazistene og spanderte mye godt på dem. På fabrikkene hans ansatte han jøder til å jobbe. Regnskapsføreren hans, Itzhak Stern, som han hadde stor tiltro til, var også jøde. Jøder ble forfulgt av nazistene og sendt til konsentrasjons- og utryddelsesleire. Jøder som var arbeidsdyktige fikk Blaushcein. Jødene ble sendt til en tvangsarbeidsleir der Amon Goeth var leder. Han plukket ut en «heldig» kvinne som skulle få være hushjelpen hans. Det ble Helen Hirsch.
Filmen begynner med beskrivelsen av en jødisk bønn, og åpner med et religiøst ritual som gir gjenklang av åpningen til Richard Attenboroughs Oscar-belønnete film Gandhi (også med Ben Kingsley). Ved bønnens slutt, et stearinlys som brenner ut, endrer filmen fra farger til svart-hvitt og setter da filmens stemning lik dens dystre innhold.
I filmen opptrer også den beryktede SS-majoren og leirkommandanten Amon Göth. Rollen spilles av Ralph Fiennes.
13. mars 1943 skulle jødene forflyttes til den forferdelige konsentrasjonsleiren Plaszow. Forholdene der var elendige, og de måtte arbeide hardt hele dagen. I april 1944 skulle alle jødene fra Plaszow fraktes til Auschwitz. Schindler og Stern gikk da inn for å redde jødene. Han maktet, med fare for eget liv, å redde livene til over tusen polske jøder under holocaust. Tittelen referer til en liste med navnene til 1100 jøder som Schindler ansatte for å arbeide på fabrikken sin for å hindre at de ble sendt til konsentrasjonsleirene. Men jødene var ikke noe til våpenprodusenter så Schindler kjøpte inn våpen fra andre produsenter og utga dem for å være laget av hans arbeidere. Derfor gikk fabrikken bare i underskudd og Schindler gikk til slutt konkurs. Da tyskerne hadde tapt krigen og Oskar Schindler selv hadde blitt flyktning fikk han en avskjedsgave. Det var en ring og på den stod det: "Den som redder et liv, redder hele verden". Den hadde blitt laget av de mange jødene han reddet fra konsentrasjonsleirene og var av ekte gull.
[rediger] Roller
- Liam Neeson som Oscar Schindler
- Ben Kingsley som Itzhak Stern
- Ralph Fiennes som Amon Göth
- Caroline Goodall som Emilie Schindler
- Jonathan Sagall som Poldek Pfefferberg
- Embeth Davidtz som Helen Hirsch
- Malgoscha Gebel som Wiktoria Klonowska
- Shmuel Levy som Wilek Chilowicz
- Mark Ivanir som Marcel Goldberg
- Béatrice Macola som Ingrid
- Andrzej Seweryn som Julian Scherner
- Friedrich von Thun som Rolf Czurda
- Krzysztof Luft som Herman Toffel
- Harry Nehring som Leo John
- Norbert Weisser som Albert Hujar
- Adi Nitzan som Mila Pfefferberg
- Michael Schneider som Juda Dresner
- Miri Fabian som Chaja Dresner
- Anna Mucha som Danka Dresner
- Albert Misak som Mordecai Wulkan
- Hans-Michael Rehberg som Rudolf Höß
- Daniel Del Ponte som Josef Mengele
[rediger] Mottakelse
Filmen ble veldig godt mottatt både blant kritikere og publikum da den hadde premiere 15. desember 1993: Den tjente inn over 320 millioner dollar på verdensbasis og er den 129. mest innbringende filmen gjennom tidene.
[rediger] Aldersgrense
Filmen fikk 15 års aldersgrense i Norge. Begrunnelsen fra Filmtilsynet var: Filmen inneholder en rekke henrettelser m/hodeskudd som tilsier voksen grense.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Anmeldelser
| 1970-tallet | Terror bak rattet (1971) • The Sugarland Express (1974) • Haisommer (1975) • Nærkontakt av tredje grad (1977) • Unnskyld, hvor er Hollywood? (1979) |
|---|---|
| 1980-tallet | Jakten på den forsvunne skatten (1981) • E.T. (1982) • Twilight Zone: The Movie (1983) • Indiana Jones og de fordømtes tempel (1984) • Purpurfargen (1985) • Solens rike (1987) • Indiana Jones og det siste korstog (1989) • Always (1989) |
| 1990-tallet | Hook (1991) • Jurassic Park (1993) • Schindlers liste (1993) • Den tapte verden (1997) • Amistad (1997) • Redd menig Ryan (1998) • |
| 2000-tallet | A.I.: kunstig intelligens (2001) • Minority Report (2002) • Catch Me If You Can (2002) • Terminalen (2004) • Klodenes kamp (2005) • München (2005) • Indiana Jones og krystallhodeskallens rike (2008) |
1981: Ildvognene • 1982: Gandhi • 1983: Tid for ømhet • 1984: Amadeus • 1985: Mitt Afrika • 1986: Platoon • 1987: Den siste keiseren • 1988: Rain Man • 1989: På tur med Miss Daisy • 1990: Danser med ulver • 1991: Nattsvermeren • 1992: Nådeløse menn • 1993: Schindlers liste • 1994: Forrest Gump • 1995: Braveheart • 1996: Den engelske pasienten • 1997: Titanic • 1998: Shakespeare in Love • 1999: American Beauty • 2000: Gladiator
Komplett liste • vinnere (1927–1940) • vinnere (1941–1960) • vinnere (1961–1980) • vinnere (2001–)
