Dataanimasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dataanimasjon er animasjon som er laget ved hjelp av en datamaskin. Dataanimasjon bruker de samme prinsippene som tradisjonelle, analoge animasjonsfilmer der avfotograferte enkeltbilder vises etter hverandre som en film med en hastighet på ca. 24-30 bilder per sekund, noe som skaper en illusjon av at figurer og gjenstander beveger seg. Dataanimasjon benytter imidlertid dataprogrammer der en kan forme og styre bilder og bevegelser uten stillbilder fra et kamera. Filmteknikken og metoden brukes til små og store animasjoner i alt fra bevegelig datagrafikk, ikke minst 3D-grafikk i dataspill, til helaftens animasjonsfilmer og fantastiske, virkelighetstro spesialeffekter i filmer og dokumentarer.

Betegnelsen CGI, som er en forkortelse for det amerikanske computer generated imagery («datamaskinskapte bildeframstillinger»), brukes særlig om dataanimasjoner og dataskapte effekter i kort- og langfilmer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Datagrafikk har blitt utviklet og forbedret i løp av de siste femti årene. I begynnelse var det militæret og innen vitenskap det ble brukt for å visualisere proskjekter. Men kan ikke sammenlignes med dagens grafikk. Etter hvert som datateknologien utviklet seg, og ble mer tilgjengelig, billiger og brukervennlig. Datamaskinen, som vi kjenner i dag, ble mer vanlig i næringslivet. På midten av 1980-tallet startet et lite California firma, Pixar, å lage grensebrytende datagrafikk. Folk flest var vant med å se animasjon tegnet for hånd et bilde om gangen, men Pixar brukte datateknologien til å lage bildene. I stedet for bare å se et flatt bilde, opp og ned (y-akse), venstre og høyre (x-akse), kunne de også legge til dybde i bilde (z-akse).

Fra 1990-tallet har dataanimasjon og CGI-effekter stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige spillefilmer. En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret Jurassic Park fra 1993 der «levende» dinosaurer ser ut til å løpe gjennom landskapet sammen med virkelige skuespillere. En variant av CGI er motion capture-teknikken, på engelsk også kalt motion tracking eller forkortet mocap, der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i dataspill og i filmer, for eksempel i filmene om Ringenes Herre der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte Gollum.

Forskjellige måter å lage dataanimasjon på[rediger | rediger kilde]

3D-animasjon lages i et dataprogram som er utviklet for å lage og bevege tredimensjonal datagrafikk. Gjenstanden som skal animeres, formes som en 3D-modell og fargelegges i et eget program. Deretter har man flere muligheter for å få gjenstanden til å bevege seg. For å animere et menneske lager man først et skjelett som får egenskaper etter hva det skal være i stand til å gjøre. Da kan kroppen bevege seg ved at animatøren beveger på bein og armer slik han eller hun vil, nesten som tradisjonell Stop-motionanimasjon. En animatør greier å animere ca. fem sekunder film i uken. Når scenen er ferdig «rendres» den. Da blir den gjort om til bildene du ser på skjermen.

Tradisjonell animasjon av 3D-objekter, for eksempel i dokkefilm, benytter seg oftest av stop motion-teknikk.

2D-animasjon foregår nesten som i tradisjonelle tegnefilmer der bildene dannes av todimensjonale, det vil si flate, originaltegninger. Animatøren tegner scenen på dataskjermen i steden for på papir. Deretter blir tegningene lagt etter hverandre og spilt av med ca. 24-30 bilder pr. sekund. Det finnes også mange programmer som gjør at du slipper å tegne hver tegning, ved at du lager scenene nesten som med et 3D-animasjonsprogram, for eksempel Adobe Flash.

Eksempler på 2D programmer som man slipper å tegne hver tegning:

Animasjonsprogrammer[rediger | rediger kilde]

Det finnes en mengde enkle og avanserte dataprogrammer for å lage ulike typer dataanimasjoner:

Filmer med dataanimasjon[rediger | rediger kilde]

Helaftens spillefilmer og kortfilmer med dataanimasjon kom for alvor på 1990-tallet, og teknikken er i dag like vanlig som tradisjonelle dokke- og tegnefilmer som blir laget med filmkamera. Bruken av ulike dataeffekter er også blitt vanlig i de fleste realfilmer, det vil si filmer med virkelige skuespillere, særlig i underholdende eventyr-, sciencefiction-, fantasy- og actionfilmer der dataanimasjonene kan dominere helt. Datalagd animasjon brukes dessuten i praktisk talt alle nye reklamefilmer, både for å animere tekst, men også figurer, effekter og annet.

Norske animasjonsfilmer[rediger | rediger kilde]

Utenlandske helaftens animasjonsfilmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

filmstubbDenne filmrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.