Storfilm

Cecil B. DeMilles storslåtte bibelepos De ti bud fra 1956 skal være den sjuende mest innbringende filmen hittil i filmhistorien.

Storfilm er en samlebetegnelse på spillefilmer med uvanlig store budsjetter og omfattende produksjoner som retter seg mot et internasjonalt massemarked. Betegnelsen brukes særlig om underholdningsfilmer som inneholder storslagne scener med spektakulær scenografi, overdådige kostymer, imponerende filmeffekter og gjerne mange statister. Storfilmene har ofte også berømte skuespillere i flere roller. Handlingene i filmene varierer, men begrepet omfatter typisk episke dramaer og historiske filmer med mange rollefigurer og langvarige fortellinger, såvel som bredt anlagte eventyr- og fantasyfilmer med mye action. Klassiske storfilmer med handling fra oldtida nådde et kommersielt høydepunkt på 1950-tallet. Dataanimasjon og moderne visuelle spesialeffekter har fra 1990-tallet erstattet bruken av kostbare, fysiske kulissebygg og mange statister. Katastrofefilmer med stort produksjonsapparat kan ofte beskrives som «storfilmer».

Eksempler på filmregissører som har laget gode filmer på denne måten, er:

• Cecil B. DeMille: The King of Kings (1927), De ti bud (1956)
• David Lean: Broen over Kwai (1957), Lawrence of Arabia (1962), Doctor Zhivago (1965)
• Peter Jackson: Ringenes Herre-trilogien (2001–2003)

Storfilmer kan omtales som epic film på engelsk, mastodontfilm på svensk og Monumentalfilm på tysk.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.