The Terminator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Terminator
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Action / Thriller
Utgivelsesår1984
Prod.landUSA
Lengde1 t. 47 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense18 (Norge)
Bak kamera
RegiJames Cameron
ProdusentGale Anne Hurd
ManusforfatterJames Cameron
Gale Anne Hurd
MusikkBrad Fiedel
SjeffotografAdam Greenberg
KlippMark Goldblatt
Foran kamera
Hovedrolle(r)Arnold Schwarzenegger
Michael Biehn
Linda Hamilton
Annen informasjon
BudsjettUSD 6,4 million
Prod.selskapHemdale
Pacific Western
Cinema '84
Premiere26. oktober 1984 (USA)
28. mars 1985 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

The Terminator er en amerikansk actionthriller og science fiction-film fra 1984, regissert av James Cameron. Filmen handler om en avansert drapsrobot som sendes fra fremtiden for å drepe en ung kvinne i Los Angeles. Dette for å hindre at hun vil føde en sønn som i fremtiden vil bli en stor opprørsleder som kjemper mot maskinenes hegemoni på jorden. Et menneske fra fremtiden blir imidlertid sendt etter for å beskytte henne. Hovedrollene spilles av Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton og Michael Biehn.

The Terminator ble meget godt mottatt av anmelderne og ble også en suksess hos publikum. Den har fått flere oppfølgere, der den første er Terminator II – Dommens dag (1991). Filmen bidro sterkt til Arnold Schwarzeneggers store gjennombrudd som skuespiller.

Handling[rediger | rediger kilde]

I år 2029 har verden sunket ned i desperasjon og nød etter en større atomkrig. Krigen ble utløst av Skynet, et selv-resonnerende datasystem skapt av mennesker for å gjøre verden sikrere. Nå er det robotene som hersker på planeten, men for å forhindre en fremtidig "gjenoppblomstring" er de nødt til å utrydde de gjenlevende menneskene. De avanserte drapsrobotene terminator blir satt fremst i denne utryddelseskampen. Dette en avanserte type roboter som beveger seg som mennesker og som opererer på bakken. Til tross for det store overtaket møter maskinene sterk motstand i John Connor, lederen for en opprørsbevegelse som har klart å bite seg fast. Stadige trefninger og fremgang for opprørsgruppen gjør at maskinenes hegemoni trues. Skynet utvikler derfor en tidsmaskin slik at selve fortiden kan endres. Dette kan gjøres ved å sende en kyborg bakover i tiden for å drepe en kvinne i Los Angeles ved navn Sarah Connor. Lykkes dette forhindrer de herskende at John Connor blir født - mannen som leder kampen mot robotene og som fremstår som menneskehetens eneste håp.

En terminator, med et ytre lag av kjøtt og hud, sendes så gjennom en tidsmaskin med destinasjon 12. mai 1984, Los Angeles. Terminatoren har et menneskelig ytre og etter ankomsten tilriver det mannslignende vesenet seg straks noen klær fra noen punkere i nærheten. Deretter skaffer han våpen og begir seg ut på jakt etter alle som heter Sarah Connor. Etterhvert som nyhetsmediene begynner å melde om flere drap der offeret heter Sarah Connor begynner den virkelige Sara å bli bekymret for at noe alvorlig er på ferde. Ganske raskt havner hun i dødsfare, men blir reddet i siste liten av en mann som også kommer fra fremtiden. Vedkommende presenterer seg som Kyle Reese og forteller henne at han ble sendt gjennom en tidsportal av John Connor. Hensikten var å beskytte henne mot terminatoren. Kyle forteller henne om John, opprørsbevegelsen og hvordan verden gikk under på grunn av dataprogrammet Skynet. Han forsøker å overbevise henne om hvorfor terminatoren ønsker å drepe henne, men hun har svært vanskelig for å akseptere den tilsynelatende vanvittige historien. Imens er teminatoren atter kommet på sporet etter henne. En intens jakt oppstår og intet i 1984 ser ut til å kunne klare å stoppe den menneskelignende maskinen fra å gjennomføre sin oppgave. Underveis oppstår en tett kontakt mellom Sarah og Kyle.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]

The Terminator ble en stor suksess, spesielt sett i forhold til de lave produksjonskostnadene.[1] Den innbrakte $78,4 millioner på verdensbasis, hvorav $38,4 millioner i USA.[2] Den havnet på en 22. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1984.[3]

Produksjonskostnadene var på $6,4 millioner.[2]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Den ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 100 % på Rotten Tomatoes.[4] Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin har gitt den 3,5 av 4 stjerner.[5]

Aftenpostens Per Haddal var en av de norske anmelderne som gav den mest ros. Han beskrev den som: «... en film som jevnlig slår luften ut av mellomgulvet på tilskuere».[6]

Priser[rediger | rediger kilde]

Den vant tre Saturn Award; Beste science fiction-film, beste regi (Cameron) og beste make-up (Winston). Cameron vant også Grand Prize ved Avoriaz Fantastic Film Festival.[7]

I 2008 besluttet USAs nasjonale filmregister å bevar den.[8]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Når ideen for Terminator kom til James Cameron i en drøm, var han opprinnelig tenkt som en liten og ubemerkelig mann, noe som ga den evnen til å lettere blande seg inn blant mennesker. Som et resultat av dette var Lance Henriksen Camerons første valg for rollen.[9] O.J. Simpson var også på listen som mulige skuespillere men Cameron trodde ikke at "such a nice guy could be a ruthless killer". Ifølge Cameron og medforfatter William Wisher ble Schwarzenegger tilbudt rollen som soldaten Reese. Men de innså etterhvert at han passet bedre som Terminatoren. Michael Biehn var også opprinnelig på listen av mulige kandidater til rollen som Terminator, og ikke som helten Kyle Reese.[9] Rollen som Reese ble mange før den endelig gikk til Biehn. Blant disse var Christopher Reeve. Når han takket nei ble skuespillere som Mel Gibson, Matt Dillon, Kurt Russell, Tommy Lee Jones og Scott Glenn vurdert for rollen. Musikerne Bruce Springsteen og Sting var også aktuelle kandidater i en periode.[9]

Produksjonen var opprinnelig planlagt å starte 1983 i Toronto,[10] men etter Dino De Laurentiis valgte å starte innspillingen av Conan the Destroyer, ble filmingen utsatt til Mars 1984 og flyttet til Los Angeles.[11]

Inspirasjon[rediger | rediger kilde]

James Cameron hevder at Terminator-ideen er opprinnelig hans og at den kom til ham i en drøm etter at han ble syk under et opphold i Roma.[9] Men det finnes flere verk som har opprinnelse før filmen og som har en del liknende elementer. Noen deler av historien har flere likheter med to episoder av TV-serien The Outer Limits skrevet av Harlan Ellison, Disse er "Soldier" og "Demon with a Glass Hand". Likhetene var såpass store at Ellison gikk til rettssak mot Cameron. Partene inngikk et forlik og Cameron erkjente Ellisons verk i filmens credits.[9]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

The Terminator
FormatFilmmusikk
Artist, bandBrad Fiedel
Utgitt1984
Lengde00:01:48
Lengde36:16:
PlateselskapDCC
Komponist(er)Brad Fiedel
Anmeldelse(r)

Musikkspor[rediger | rediger kilde]

  1. "The Terminator: Theme" 4:30
  2. "Terminator Arrival" 3:00
  3. "Tunnel Chase" 2:50
  4. "Love Scene" 1:15
  5. "Future Remembered" 2:40
  6. "Factory Chase" 3:50
  7. "You Can't Do That" (Tahnee Cain, Tryanglz) 3:25
  8. "Burnin' in the Third Degree" (Tahnee Cain, Tryanglz) 3:38
  9. "Pictures of You" (Jay Ferguson, Sixteen Millimeter) 3:58
  10. "Photoplay" (Tahnee Cain, Tryanglz) 3:30
  11. "Intimacy" (Linn VanHek) 3:40

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Filmens innhold er et eksempel på et predestination paradox (forutbestemmelsens paradoks). Terminators oppdrag er å reise tilbake i tiden og drepe Sarah Connor og dermed forhindre at John Connor blir leder for motstandsbevegelsen. Men hvis ikke Terminatoren hadde blitt sendt tilbake i tiden, ville ikke Kyle Reese blitt sendt tilbake og dermed bli faren til John, og dermed forhindret at John ble født. Terminator er også brukt til å lage Skynet. Ved å sende Terminator og Kyle Reese tilbake i tiden garanterer Skynet og John Connor sin egen eksistens.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Terminator (1984) Review | The Film Magazine» (engelsk). 29. februar 2016. Besøkt 16. september 2019. 
  2. ^ a b «The Terminator (1984) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 16. september 2019. 
  3. ^ «Top 1984 Movies at the Domestic Box Office». The Numbers. Besøkt 20. januar 2020. 
  4. ^ «The Terminator (1984)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 20. januar 2020. 
  5. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  6. ^ Haddal, Per (29. mars 1985). «Råbarket robotspenning». Aftenposten. 
  7. ^ «The Terminator - IMDb - Awards». Besøkt 16. september 2019. 
  8. ^ «Terminator - til evig tid». www.vg.no. 30. desember 2008. Besøkt 16. september 2019. 
  9. ^ a b c d e Jackson, Matthew (16. september 2019). «The untold truth of The Terminator». Looper.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  10. ^ Lerner, Loren R. (1. januar 1997). Canadian Film and Video: A Bibliography and Guide to the Literature (engelsk). University of Toronto Press. ISBN 9780802029881. 
  11. ^ Doviak, Scott Von (1. mai 2012). If You Like The Terminator...: Here Are Over 200 Movies, TV Shows, and Other Oddities That You Will Love (engelsk). Limelight Editions. ISBN 9781476821429. 
  12. ^ Christoforou, Peter (17. oktober 2015). «Time Travel & the Bootstrap Paradox Explained» (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]