Thriller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Michael Jacksons album, se Thriller (album).

Thriller (fra engelsk) er en genrebetegnelse innen litteratur, drama, film og TV. Betegnelsen brukes i sin videste definisjon som synonym for «en svært spennende historie».

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Thriller kommer fra engelsk thrill. Thrill oversettes som verb «å gyse» og substantiv «spennende opplevelse». Thriller blir da ordrett i sin opprinnelige betydning «noe som forårsaker (behagelige) gys og en spennende opplevelse».

Ordet thriller kom først i bruk i England, under perioden 18751900. Det ble da brukt for underholdningslitteratur om heroiske bragder foranlediget av en eller annen form for kriminelle anslag. De første thrillere utviklet seg og lånte trekk fra andre populære sjangere i datidens England: «Penny dreadfuls», fortellinger om forbrytelser som dvelte ved det makabre og grufulle for underholdningens skyld, den gotiske romanen og de såkalte politimemoarene, forløpere for detektivfortellingen og politiromanen.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Thrillere tar oftest utgangspunkt i et brudd eller trussel om brudd med normalsituasjonen som utsetter helten og/eller personer i heltens varetekt for fare. Spenning skapes gjennom leseren/seerens identifikasjon med helten og innlevelse i de farene han eller hun utsettes for.

Bruddet (eller det truende bruddet) med normalsituasjonen har i thrilleren gjerne ekstreme og ødeleggende dimensjoner, enten for samfunnet eller individet. Eksempler kan være massedrap, naturkatastrofe, terrorisme, statskupp, krig. Eller på det individuelle planet for eksempel utpressing, sosial utstøtelse, forræderi av noen som står en nær, å bli beskyldt for en forbrytelse en ikke har begått, justismord.

Thrillerens fokus er ikke å oppklare en forbrytelse, men å beseire en fiende og gjenopprette status quo. I thrillere inspirert av tragedie eller film noir kan helten dø i forsøket.

Thrilleren har ofte, men ikke bestandig, en eksotisk setting. Hovedpersonene faller gjerne i to klasser – enten «harde» menn og kvinner trent for og herdet av farlige situasjoner, eller «vanlige borgere» som uforskyldt havner i fare og deretter avslører eller utvikler heroiske egenskaper.

Sjangeren har utviklet flere undersjangre.

Noen undersjangre[rediger | rediger kilde]