Strange Days (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strange Days
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Sciencefiction
Fremtidsfilm
Action
Tech noir
Regissør Kathryn Bigelow
Produsent James Cameron
Manus James Cameron
Jay Cocks
Medvirkende Ralph Fiennes
Angela Bassett
Juliette Lewis
Tom Sizemore
Michael Wincott
Vincent D'Onofrio
Musikk Graeme Revell
Sjeffotograf Matthew F. Leonetti
Klipp James Cameron
Howard E. Smith
Filmselskap 20th Century Fox
Utgitt USA 13. oktober 1995
Norge 19. april 1996
Lengde 145 min
Aldersgrense 18 år (1996)
Budsjett $42 millioner

Strange Days er en amerikansk action-, sciencefiction- og fremtidsfilm fra 1995 regissert av Kathryn Bigelow. Produsent er James Cameron (også manus, sammen med Jay Cocks). Hovedrollene spilles av Ralph Fiennes, Angela Bassett, Juliette Lewis, Tom Sizemore, Michael Wincott og Vincent D'Onofrio.

Filmen kan beskrives som en dystopisk fremtidsfilm der handlingen er lagt til en nær fremtid, nærmere bestemt de siste to dagene av 1999 og millenniumskiftet. Den behandler moderne teknikk som virtual reality.

Strange Days fikk en brukbar mottakelse av filmanmelderne, men gjorde det dårlig kommersielt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen er lagt til Los Angeles like før overgangen til år 2000. Stemningen er mørk, opphetet og nærmest apokalyptisk. I dette miljøet bor Lenny Nero (Ralph Fiennes), en tidligere politimann som nå driver en lyssky bedrift der han selger drømmer og opplevelser. Gjennom ny teknologi, utviklet av FBI for overvåkning, er han i stand til å oppfylle drømmer og ønsker til mennesker – drømmer knyttet opp til kjærlighet, sex og fare. Et opplevelses-liv de fleste aldri har levd. Den engang hederlig politimann er på rask vei mot rennesteinen. Kun to ting holder ham noenlunde oppreist: en dyp kjærlighet til den heftige rockeartist Faith (Juliette Lewis), og vennskapet fra den tøffe sikkerhetseksperten Mace (Angela Basset), enslig mor og eneste sunne person i hans omgangskrets.

Hans verden tar en brå vending da han kommer i besittelse av en disk som viser voldtekten og drapet på en prostituert han er bekjent med. Det han er i besittelse av viser seg å være brennhett politisk materiale som setter både ham selv og hans kjærestes liv i fare og som kan føre til enorme raseopptøyer i LA. Han blir raskt kastet inn i en råtten og psykotisk verden der penger, makt og paranoia hersker. Han prøver å beskytte sin tidligere kjæreste, Faith (Juliette Lewis) ved hjelp av de eneste menneskene han kan stole på, sikkerhetseksperten Mace (Angela Bassett), eks-politimann og tidligere kollega Max (Tom Sizemore) – mens han kjemper for å overleve inn i det neste århundre.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Historien var opprinnelig skrevet i 1985.

Publikum og anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk brukbare anmeldelser, men floppet på kinoene. Den innbrakte bare i underkant av $8 millioner på amerikanske kinoer og havnet på 126-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995.[1]

Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter (fire stjerner).[2]

Sountrack[rediger | rediger kilde]

Juliette Lewis (som også spiller en sentral rolle i filmen) synger en versjon av PJ Harveys «Hardly Wait» i filmen.

Artister som bidrar med sanger i filmen

  1. Skunk Anansie – «Selling Jesus»
  2. Lords of Acid – «The Real Thing»
  3. Tricky – «Overcome»
  4. Deep Forest – «Coral Lounge»
  5. Strange Fruit – «No White Clouds»
  6. ME PHI ME/Jeriko One – «Here We Come»
  7. Skunk Anansie – «Feed»
  8. Prong/Ray Manzarek – «Strange Days»
  9. Satchel – «Walk In Freedom»
  10. Kate Gibson – «Dance Me to the End of Love»
  11. Lori Carson/Graeme Revell – «Fall in the Light»
  12. Deep Forest feat. Peter Gabriel – «While the Earth Sleeps»

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen hadde kinopremiere i Norge våren 1996.

VGs anmelder var begeistret for filmen og gav den terningkast fem. Anmelderen skrev til kommentar at: «Strange Days er en uhyre potent (!), intens og ekstremt visuell actionfilm, signert Hollywoods spennende, kvinnelige regissør Kathryn Bigelow».[3] Dagbladets anmelder var middels begeistret og gav den terningkast tre. Anmelderen skrev til kommentar at: «Dette lovende opplegget må dessverre vike for en skurk-og-politihistorie av mer velkjent type. Men regissøren Kathryn Bigelow iverksetter et sjuhelvetes apparat etter et manus av sin ektefelle, produsenten og regissøren James Cameron («Robocop», «Terminator»-filmene o. a.). Ekstravagant high-tech-action er altså ekteparets spesiale. Fru Bigelow/Cameron står ikke gutta ett knivblad etter i voldsscener – kassettopptakene gir påskudd til noen ekstra eklende øvelser i den disiplinen. I all sin tekniske briljans (og ufrivillig morsomme dialog) lot filmen meg kald. Imponert, men kald».[4]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Strange Days». Boxofficemojo. Besøkt 5. mars 2009. 
  2. ^ Ebert, Roger (13. oktober 1995). «Strange Days». Chicago Sun Times. Besøkt 5. mars 2009. 
  3. ^ Sand, Ellen Margrethe (19. april 1996). «POTENT OG KVINNELIG». VG. Besøkt 5. mars 2009. ««Strange Days» er en uhyre potent (!), intens og ekstremt visuell actionfilm, signert Hollywoods spennende, kvinnelige regissør Kathryn Bigelow.
    Filmen er gjennomført velspilt. Juliette Lewis viser uant talent som rockeartist, Angela Basset fremstår med atskillig autoritet, og Fiennes akkurat så «løs» som hans tapende - men ennå ikke totalt forsumpede - figur forlanger.
    »
     
  4. ^ Ellingsen, Thor (19. april 1996). «Endetider i Los Angeles». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2009. «Dette lovende opplegget må dessverre vike for en skurk-og-politihistorie av mer velkjent type. Men regissøren Kathryn Bigelow iverksetter et sjuhelvetes apparat etter et manus av sin ektefelle, produsenten og regissøren James Cameron («Robocop», «Terminator»-filmene o. a.). Ekstravagant high-tech-action er altså ekteparets spesiale. Fru Bigelow/Cameron står ikke gutta ett knivblad etter i voldsscener - kassettopptakene gir påskudd til noen ekstra eklende øvelser i den disiplinen. I all sin tekniske briljans (og ufrivillig morsomme dialog) lot filmen meg kald. Imponert, men kald» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]