HMHS «Britannic»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

HMHS «Britannic» (Bygget som RMS «Britannic») var det største skipet i Olympic-klassen og ble bygget som verdens mest luksuriøse og sikreste passasjerskip, som skulle gå i rute mellom Europa og New York. Skipet tilhørte White Star Line og var søsterskipet til RMS «Titanic» og RMS «Olympic». RMS «Britannic» var under bygging da søsterskipet «Titanic» sank på sin jomfrutur i 1912. Noen av de skjebnesvangre designsvakhetene på «Titanic» ble utbedret på «Britannic» før hun ble ferdigbygget. Navnet, som i utgangspunktet skulle være «Gigantic», ble endret til Britannic som en følge av tragedien. Skipet ble sjøsatt 26. februar 1914, satt i tjeneste 23. desember 1915 og sank 21. november 1916 etter å ha blitt rammet av en mine eller en torpedo.

Ved begynnelsen av første verdenskrig ble skipet rekvirert av den britiske marinen for å fungere som hospitalskip. «Britannic» gikk fem vellykkede turer mellom Storbritannia og Gallipoli-fronten for å hente sårede, britiske soldater fra felttoget i Tyrkia. På den sjette turen sank skipet etter en stor eksplosjon på vei til Tyrkia, 21. november 1916. Det har vært mange undersøkelser for å finne ut om senkningen var et resultat av en mine eller en torpedo skutt fra en tysk u-båt, uten at en konklusjon har blitt nådd.

Vraket ble funnet i 1976 på 120 meters dyp av en ekspedisjon ledet av Jacques-Yves Cousteau.