Den siste keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den siste keiseren
orig. The Last Emperor
Nasjonalitet Italia - Kina - Storbritannia - Frankrike
Språk Engelsk
Sjanger Biografisk drama

Regissør Bernardo Bertolucci
Produsent Jeremy Thomas
Manus Mark Peploe
Bernardo Bertolucci

Medvirkende John Lone
Joan Chen
Peter O'Toole
Ying Ruocheng
Victor Wong
Dennis Dun

Musikk Ryuichi Sakamoto
David Byrne
Cong Su
Sjeffotograf Vittorio Storaro
Klipp Gabriella Cristiani

Utgitt 23. oktober 1987 (Italia)
18. desember 1987 (USA)
21. januar 1988 (Norge)

Lengde Kinoversjonen:
160 Min
Director's Cut:
218 og 224 min
Aldersgrense 12 år (1987)
Budsjett $23,8 millioner

The Last Emperor er en biografisk dramafilm fra 1987 som omhandler livet til Kinas siste keiser, Pu Yi. Filmen skildrer hans liv fra han ble innsatt som keiser i 1908, bare tre år gammel, og til 1967 da han døde som gartner og tro Mao-tilhenger. Filmen er regissert av Bernardo Bertolucci og var en samproduksjon mellom Italia, Frankrike, Storbritannia og Kina. Dette var den første filmen som regjeringen i Kina tillot å filme i Den forbudte by. Hovedrollen som Keiser Puyi spilles av John Lone, mens sentrale biroller spilles av Joan Chen og Peter O'Toole. Manuset var basert på Pu Yis selvbiografi.

Den ble belønnet med hele ni Oscar, inkluderte for beste film. Den ble også tildelt tre Golden Globes, tre BAFTA og hele ni priser ved italienske David di Donatello.[1]

Den siste keiseren ble en av Bertolucci største filmsuksesser og filmen hvor han nådde ut til det store publikum.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Tre år gammel bestiger Pu Yi dragetronen og er dermed Kinas keiser, et land med flere hundre millioner mennesker. Han var født til å herske i tråd med urgamle tradisjoner, men ingen forberedte ham på en verden i forandring. Hans liv begynner som et eventyr i Den Forbudte By med tusenvis av tjenere, prakt og overflod. I løpet av livet bevitner og deltar han i de voldsomme endringer som blåser over Kina på 1900-tallet. I 1924 blir han kastet ut av Den forbudte by av Chiang Kai-sheks nasjonalisttropper, og drar så til Tiensing med sine to hustruer, hvor han lever som en slags "playboy". Han reduseres etterhvert til en marionettkeiser og blir fange hos japanerne under den andre verdenskrigen. Etter krigen utsettes han for Mao Tse Tungs maktovertagelse og kulturrevolusjonens voldsomheter, for til slutt å ende opp som gartner i en av Pekings parker.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt i Kina mellom 28. juli 1986 og 30. januar 1987. 19 000 statister ble benyttet, hvorav mange fra den kinesiske hær.

Filmens handling starter med scenen der han blir utlevert til Kina 1950, for deretter å gå tilbake til 1908 og fortelle historien om Pu Yi fra han var 3 år og fram til ca. 1960. Typisk for filmen er også at den underveis har en rekke tilbakeblikk som er med på å holde oppe spenningen. Dette er ikke bare en film om det dramatiske livet til kinas siste keiser, det er like mye en film om de store omveltningene som Kina gjennomgikk i det 20. århundre, fra et føydalt keiserdømme til et kommunistisk diktatur.

Anmelderne

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 91% på Rotten Tomatoes[3] og 76% på Metacritic.[4] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter.[5] Ved siden av Ebert ble den best mottatt av anmelderne i TV Guide, USA Today, Empire, Boston Globe, Los Angeles Times, Wall Street Journal og Washington Post. Anmelderen i The New York Times var en av få som stilte seg negative til filmen.[6]

Anmelderne i Dagbladet og Aftenposten gav den terningkast fem, mens VG gav den terningkast seks.[7]

Publikum

Filmen innbrakte $44 millioner i USA, $6 millioner i Australia og 21 millioner kroner i Sverige. Produksjonskostnadene er estimert til $23 millioner.[8]

Den ble sett av kvart million på norske kinoer i 1988 og innbrakte rundt 6,5 millioner kroner.[9]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IMDb awards
  2. ^ Sence of Cinema – Bernardo Bertolucci «It was a massive worldwide hit»
  3. ^ Rotten Tomatoes
  4. ^ Metacritic
  5. ^ Ebert, Roger
  6. ^ Metacritic - Critic Reviews
  7. ^ Filmfront
  8. ^ IMDb business
  9. ^ Aftenposten Aften – Keiserfeber herjer i Norge (12.4.1988, s.5)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]