Hypotermi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hypotermi (nedkjøling) er definert som kjernetemperatur målt til under 35 grader hos mennesker. Graden av hypotermi deles inn i mild, moderat og alvorlig.

[rediger] Om hypotermi

Nedkjøling er farlig fordi det kan gi for dårlig oksygenering av hjernen og føre til bevisstløshet. Da kan ikke pasienten ta vare på seg selv og egne luftveier. Nedkjøling kan dessuten gi hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Risiko for hjertestans øker betydelig ved nedkjøling ned mot 28 grader Celcius. Nedkjølte pasienter blør også mer p.g.a. hemming av koagulasjonen. Dannelse av skarpe krystaller inne i cellene kan gi celleskader ved uvøren behandling.

Ved skader, for eksempel ved trafikkulykker, vil nedkjøling av den skadede fort bli et alvorlig problem i tillegg til andre skader pasienten har. Siden den skadede har liten eller ingen muskelaktivitet som skaper varme, blir nedkjølingen betydelig raskere enn hos en person i vanlig aktivitet ute. Å hindre varmetap med klær, tepper, folie etc. kan være en svært viktig behandling.

[rediger] Mild hypotermi - 35-32 ^oCelsius

Fryser og klarer ikke slappe av, redusert stemningsleie. Blek og kald hud, økt blodtrykk, raskere puls og pust. Dårlig finmotorikk og etter hvert også grovmotorikk. Kroppen skjelver for å produsere varme. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet.

[rediger] Moderat hypotermi - 32-30 ^oCelsius

Føler seg søvning og kan ha paradoks varmefølelse der f.eks pasienten kler av seg. Langsommere pust og redusert bevissthet, men skjelver ikke fordi redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet og opphør av skjelvingen.

[rediger] Alvorlig hypotermi - <30 ^oCelsius

Bevisstløs, går mot komatøs (skinndød), som kan være vanskelig å skille fra klinisk død. Dilaterte pupiller som blir lysstive etterhvert. Langsom pust (ca. 2-3 ganger/min. v/20 ^oC.)

[rediger] Lenker

• Førstehjelp ved hypotermi
• Hypotermi (Utposten)

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.