Troféjakt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Troféjakt er en jaktform der målet med jakten er å skaffe seg ett eller flere såkalte jakttroféer. Opprinnelig en beskrivelse av en hendelse der en eller flere aktører jaktet på ville dyr, som regel store ville dyr og helst store rovdyr. I så måte var jakt på ulv, bjørn, tiger, løve og leopard attraktivt, men også jakt på gnu, elg, elefant, nesehorn og vannbøffel ble rangert svært høyt. I deler av verden er også arter som tiur rangert høyt til tross for at den i Norge og Sverige er svært vanlig. Jakten ses på som en tvekamp mellom jegeren og byttet, og troféet er det endelige beviset på at jegeren fullførte.
Tidligere ble slike troféer gjerne utstoppet i form av et hode, som ble montert på et skjold av edeltre og hengt strategisk på veggen i hjemmet. Utover på 1960-tallet fikk imidlertid slike troféer et stadig dårligere rykte, i det moderne media fremstiller jakten som bestialsk og usportslig selv om den neppe avviker fra annen jakt. Kritikk mot slik jakt har derfor økt over hele verden, og inntil et nivå hvor selv regulær jakt på enkelte arter er forbudt.
Den dag i dag drives det med ulovlig troféjakt mange steder. I Zimbabwe er anslagsvis prisen (2004) for å nedlegge en leopard US$ 3.250,00 og ei hannløve US$ 5.500,00. I tillegg kommer en dagpris på ca. US$ 500,00-1.000,00. Om dyret står på CITES liste over arter med handelsrestriksjoner må man gjerne betale US$ 100,00 ekstra.[trenger referanse]
Troféjakt i Norge er først og fremst lovlig jakt på arter som elg, hjort og reinsdyr. Troféer av freda arter som kongeørn og havørn krever lisens for fremstilling, transport og oppbevaring. Internasjonalt er det noen relativt få arter det jaktes på, og selv om det er en allmenn oppfatning at disse artene er spesielt truet så medfører dette bare begrenset grad av riktighet.
Det er også vanlig for sportsfiskere å lage troféer av sin fangst.
I våre dager bruker man gjerne begrepet troféjakt i en mye bredere sammenheng, f.eks. om folk som søker heder og ære på sportsarenaer, gjennom økonomiske bragder, eller gjennom å nedkjempe andres meninger i en debatt o.l.

