Schwarzschild-radius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Schwarzschild-radiusen er den radiusen et objekt må være større enn for at lys fra overflaten skal kunne nå en observatør utenfor objektet. Dersom objektet blir komprimert til under denne radiusen vil unnslipningshastigheten være større enn lysets hastighet og objektet har blitt et sort hull. Hendelseshorisonten sammenfaller med Schwarzschild-radiusen for sorte hull.

Schwarzschild-radiusen er en funksjon av massen til legemet. For et legeme som ikke roterer og som er uten ladning, er Schwarzschild-radiusen RS  gitt ved

R_S = \frac{2GM}{c^2}

der G er gravitasjonskonstanten, M er massen til objektet og c er lyshstigheten.

For et legeme med massen til solen er Schwarzschild-radiusen lik ca. 3 km, og for et legeme med massen til jorden er den ca. 9 millimeter.

Konseptet Schwarzschild-radius kommer fra den første eksakte løsningen på ligningene til Albert Einstein i den generelle relativitetsteorien. Ligningene ble løst av den tyske astronomen Karl Schwarzschild i 1916.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artiklene «Schwarzschild radius» s. 359 og «Karl Schwarzschild» s. 358 i Philip's Astronomy Encyclopedia (2002)