Naturlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Fysikkens lover)
Gå til: navigasjon, søk

En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde. Naturlover formuleres ofte som utsagn av formen «alle A er B».

Noen vitenskapsfilosofer betrakter også statistiske lover som naturlover, altså utsagn av typen «de fleste A er B», eller «etter lang nok tid vil A bli B».

Å oppdage naturlover er de nomotetiske vitenskapenes fremste mål.

Det er fire grunnleggende naturlover. Det er tyngdekraft, fargekraft, elektromagnetisme og svak kjernekraft.

Eksempler på naturlover[rediger | rediger kilde]

Eksempler på statistiske lover[rediger | rediger kilde]

  • Uranatomer desintegreres til bly.
    • Ikke alle atomer henfaller med én gang, men med en halveringstid på 4,5 milliarder år. Venter man lenge nok, vil altså utsagnet stemme.
  • Arter uten kjønnet formering dør ut raskere enn arter med kjønnet formering.
    • Utsagnet stemmer i de fleste tilfeller (fordi tilpasning til endrede miljøbetingelser skjer mye langsommere i arter uten genflyt). Men pga. stokastisk variasjon vil det være mulig å finne enkelte moteksempler.
  • Røyking øker risikoen for å utvikle lungekreft.
    • Ikke alle røykere utvikler lungekreft, og ikke alle pasienter med lungekreft var røykere, men den statistiske sammenhengen er likevel tydelig.

Eksempler på hva som ikke er naturlover[rediger | rediger kilde]

  • Alle gjenstander av rent gull veier mindre enn 12 000 tonn.
    • Utsagnet er mest sannsynlig sant (selv om ingen har undersøkt hele universet i så måte), men ikke ved nødvendighet: Ingenting tilsier at det er en prinsipiell umulighet å fremstille en slik gjenstand, hvis man absolutt hadde villet.
  • Alle sirkler er runde.
    • Dette er overalt og alltid sant. Likevel er det ingen naturlov, fordi utsagnet er en tautologi: Det er sant per definisjon, dvs. av logisk nødvendighet. Utsagnet forteller altså ingenting om naturen, men bare om hvordan man har valgt å definere ordet sirkel.
  • Alle svaner er hvite.
    • Dette er ikke noen naturlov, fordi utsagnet er feil: Svartsvanen er svart.
  • Alle sangsvaner er hvite.
    • Dette utsagnet stemmer, men er historisk betinget (dvs. skyldes tilfeldigheter i sangsvanenes evolusjon). Sangsvaner er m.a.o. faktisk hvite, men det hadde ikke trengt å være slik.
  • Kapitalistiske land er mer stabile enn sosialistiske.
    • Samfunnsforhold styres ikke av naturlover, men av mennesker og historiske tilfeldigheter. Utsagnet er en regelmessighet (om den er absolutt eller statistisk gjenstår å bli stadfestet), men ikke en som gjelder nødvendigvis, overalt eller til enhver tid.

Se også[rediger | rediger kilde]