Singularitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Singularitet i relativitetsteorien er et punkt i romtid der en egenskap er uendelig. I et sort hull er volumet til en endelig masse presset sammen til tilnærmet lik null, og massetettheten blir da uendelig. Man får da følgelig uendelig stor gravitasjon. I ligningene for det sorte hullet opptrer singulariteten som et 'dele på null'-problem.

Ifølge Stephen Hawking bruker «vi vanlige folk» ordet gravitasjon som et annet ord for det rommet som et objekt følger. Jfr. teorien om mørk materie vil mørk materie bøye seg hvis det kommer et legeme i nærheten. Ethvert legeme som kommer inn i denne bøyde materien vil opptre som om den er i en bane. Dette gjelder både lys og legemer med masse.

Når et sort hull blir dannet vil massen presse denne mørke materien med såpass stor kraft at det dannes en «bane» rundt det. I motsetning til lys som blir bøyd av fra sin vei fra Sola til Jorden, vil lys i nærheten av et sort hull bøye såpass mye av at det forsvinner inn i det sorte hullet.

Kilde: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/407765

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.