Devon (geologi)

Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning
Neogen		0 Slam
Paleogen
Kritt
		100 Kalkstein
Jura
Trias		200 Sandstein 251
Perm
Karbon		300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød)
Devon
		400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
		500 Sandstein

Sent i Devonperioden

Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden.

Kartet viser kontinentet Euramerika, også kalt Old Red-kontinentet, og det skraverte feltet for den kaledonske fjellkjedefolding.

Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Devon (D) sees mot høyre, nåtiden til venstre.

Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.

Scene fra devon med tidlig vegetasjon av sporeplanter. Vi ser både bregner og kjempestore sneller, som kunstneren har forestilt seg.

Devonsk fiskeliv i havet, etter Joseph Smit, 1905.

Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingene i devon («Late D») var ganske omfattende.

Devon er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359,2 millioner år siden. Devon ble definert av Adam Sedgwick og Roderick Murchison i Devon (derav navnet) og Cornwall i 1839. På denne tiden kalte man perioden «Old Red Age» etter den røde sandsteinen man fant i Storbritannia fra denne tiden.

Paleogeografisk var perioden preget av høye havnivåer og bare tre store kontinenter: Det varme og frodige Gondwanaland i sør, det kalde Siberia i nord, og det mindre og goldere Old Red-kontinentet (Euramerika) mellom disse. Skillet preges hos oss først og fremst av Den kaledonske fjellkjedefoldning som var i sin siste fase i devon, og som resulterte i hevingen av fjellkjeden som fortsatt går sørvest-nordøst i Norge og Skottland.

Epoker

Epokene som devon deles i, er tidlig devon, midtre devon og sen devon. De respektive skillene går ved henholdsvis 398 og 385 millioner år før nåtiden.

Tektonikk

På nordhalvkulen dominerte Siberia, mens Euramerika (Old Red-kontinentet) ble skapt i tidlig devon da Laurentia og Baltica støtte sammen og forårsaket den kaledonske fjellkjedefoldingen. Båre dagens Appalachene i Nord-Amerika, fjellene i det østlige Grønland og den Kaledonske fjellkjede i Skottland og Norge ble dannet, den var lenge langt mektigere enn i dag.

Helt mot slutten av devon og innover i den påfølgende karbon-perioden kolliderte Old Red-kontinentet med det sørlige Gondwanaland som lå nær Sydpolen, og skapte det som senere i perm ble et superkontinent – Pangaea. Allerede i devon var Siberia og Gondwanaland omgitt av havet Panthalassa, som i perm omgav hele det sammensmeltede superkontinentet Pangaea.

Bergarter

Dypt nede i denne fjellkjeden smeltet stein og krystalliserte seg til granitt. Ellers er rød sandstein fremtredende fra denne perioden. Den ble dannet gjennom avleiringer av løsmassene fra ørkenene på Old Red-kontinentet, som fikk sitt navn av samme grunn.

Klima

Klimaet var varmt i store deler av devon. I tidlig devon var det ørken-klima i de nordlige kontinentene Siberia og Euramerika, mens Gondwanaland (Sør-Amerika og Afrika hadde varmt men temperert og tiltakende frodig vegetasjon. Midt i devon var først og fremst Euramerika goldt og tørt («Old Red Continent»), mens det var temperert og frodig på store deler av kloden. I sen devon med overgangen til karbon ble det stadig mer temperert.

Planteliv

Karplantene hadde sin første blomstringstid med mangfoldige tidlige karsporeplanter – ikke minst de nå utdødde Cooksonia, Rhynia og Sawdonia, og etterhvert tidlige urformer av sneller og bregner. Disse primitive karsporeplantene dannet store skoger i sør, mens derimot Euramerika-kontinentet i nord var relativt goldt og tørt.

Tidlig i perioden var en underlig kjempesopp, Prototaxis den største organismen på land. I siste halvdel av perioden dukket Archaeopteris, det første virkelige treet opp. Det ga grunnlag for de aller første virkelige skogene med dypt jordsmonn og stabiliserende trerøtter.

Dyreliv

I devon utviklet fisker ben for første gang og vandret opp på landjorden, som såkalte tetrapoder omkring 365 millioner år siden. Med oppkomsten av panserpadder fikk virveldyrene sin første landlevende delgruppe. Ellers hersket primitive panserpadder, og fisker som panserhai og lungefisk. Også blant leddyr oppstod det flere landlevende former.

I slutten av devon skjedde en masseutdøing der 80–90 % av alle artene forsvant. Blant gruppene som døde ut fullstendig, var fiskegruppene Anaspida, Heterostraci og taggpanserhaiene.

Devontiden i Norge

Norge lå omtrent på ekvator i devontiden. Rester etter avsetningene fra devontiden oppå grunnfjellsskjoldet finnes i Devonfeltene på Vestlandet ved Fensfjorden, Solund, Kvamhesten, Håsteinen og Hornelen. I Oslofeltet finnes sandstein avsatt i brakkvannsområder og på elvesletter, særlig på Ringerike. Fra disse berglagene stammer fastlands-Norges største og mest spektakulære fossil – sjøskorpionen Mixopterus kiæri, som ble funnet av Johan Aschehoug Kiær på Ringerike.

Referanser og kilder

• Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
• Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Devonian – bilder, video eller lyd

Commons: Kategori:Devonian plants – bilder, video eller lyd

• Palaeos.com – «The Devonian Period».
• The Devonian times – en spesialside om Devon-tiden.
• UC Berkeley – side med introduksjon til Devon.
• [1] – eksempler på fossiler fra Devon-tiden.