Eilert Adelsteen Normann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Adelsteen Normann»)
Eilert Adelsteen Normann
Antagelig tidlig selvportrett av Eilert Adelsteen Normann, usikker dato.
Født1. mai 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bodin (Den svensk-norske union, Norge)
Død26. des. 1918[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (70 år)
Christiania
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunstakademie Düsseldorf (1869–)[7]
BarnEmma Pastor Normann
NasjonalitetNorge
GravlagtSüdwestkirchhof Stahnsdorf
Medlem avSt. Olavs Orden (1897–)[7]
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Eilert Adelsteen Normann (født 1. mai 1848 i Bodin, død 26. desember 1918) var en norsk maler med nordnorsk profil. Han var den første fra Nord-Norge som etablerte seg som maler og var kjent for sine landskapsbilder, særlig fra kysten i Nordland, til tross for at han i sitt voksne, yrkesaktive liv bodde i Tyskland. Av den grunn ble han beskrevet som sendüsseldorfer i en tid da andre norske malere begynte sokne til Paris. Hans bilder av norske fjorder er kreditert for å gjøre norske fjorder til en mer populær turistdestinasjon.[8] Normann huskes også den kunstneren som inviterte Edvard Munch hvor han blant annet malte «Skrik» (mellom 1893 og 1910).[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

Eilert Adelsteen Normann ble født på Vågøya i den tidligere kommunen Bodin, nå Bodø, i 1848. Hans foreldre var handelsmannen, skipper og gårdbrukeren Johan Normann (Andreassen Kiil) (1804–1862) og hans andre hustru Sofie Marie Dreyer (1815–1894). Fra oppveksten av i Bodin kommune var Adelsteen Normann slett ikke eslet for kunstnerbanen, men var tiltenkt å følge familietradisjonen og gjøre karriere innen handel. Studieåra i København sporet ham av fra handelslivet, og stedet ville han forfølge kunsten med påfølgende læretid på Düsseldorfs Kunstakademi i tiden 1869-1872 ble han sterkt påvirket av tradisjonen fra forgjengeren og landsmannen Hans Gude.[10] Her studerte han under den estiske maleren Eugène Dücker.

Tyskland og Balestrand[rediger | rediger kilde]

Maleren Eilert Adelsteen Normann (1848-1918)

Fra 1883 baserte Normann seg i Berlin, [10] men i sommermånedene reiste han tilbake til Nord-Norge hvor han reiste rundt, ofte i Lofoten, for å male. På sine studiereiser i Norge gjorde han skisser som han brukte til å komponere sine landskapsbilder i storformat beregnet for salg til et tysk publikum. Normanns skisser og studier var ofte malt friskere og mer spontane i lette, flytende penselstrøk enn atelierarbeidene. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskaper, bratte fjellsider med noe spredte små hus, gjerne med en liten dampbåt eller seilbåt på det speilblanke hav. Han konstruerte ofte sine landskaper selv. Lyset spilte en stor rolle i Normanns bilder, og han var av de første norske kunstnere som «oppdaget» midnattssola som motiv og lanserte selv begrepet «midnattssolens land».[11] Det forhindret ham ikke fra å finne motiver lengre sør, som eksempelvis Sognefjorden. I tiden 1890-1891 lot han oppføre et hus, Villa Normann, i dragestil (fra prefabrikkert fra Jakob Digre i Trondheim) på Balestrand i Sogn og Fjordane, hvor han siden oppholdt seg om sommeren. Det var det første huset i dragestil i bygda, og innledet en arkitektonisk epoke i området, og har gitt Balestrand et eget særpreg.[12] Også Hans Dahl hadde hus her. Det var fra denne basen hans oppdrag med å male det keiserlige, tysk lystskipet SMY «Hohenzolleren» i Fjærlandsfjorden fant sted.

Munch[rediger | rediger kilde]

I 1887 flyttet han til Berlin, og fikk blant annet tillitsverv i kunstnerforeningen i byen. Normanns fjordlandskaper fra Norge ble svært populære blant det tyske kunstpublikum, og han ble yndlingsmaleren til keiser Vilhelm II. Normans kommersielle popularitet førte til at han av ettertiden betraktet som en reaksjonær og uinteressant maler, men selv om Normann av økonomiske grunner malte konvensjonelt, hadde han blikk for andre retninger innen billedkunsten. Impresjonismen satte sine spor i hans senere kunstneriske uttrykk og enkelte bilder er antakelig påvirket av Edvard Munch. Ikke minst gjennom hans støtte til utenlandsstudier for yngre kolleger som de nordnorske malerne. Hans liberale holdning vister seg gjennom hans interesse for Munch, som resulterte i en invitasjon i 1892 til å stille ut i Berliner Kunstverein, hvor Normann var jurymedlem. Normann sørget for at Munch fikk sin første og mye omtalte skandalepregete utstilling i Berlin samme år, og som ble stengt etter ei uke. Normann var også inspirator og veileder for nordlandskunstnere som Ole Juul og Gunnar Berg.[11]

Normann stilte selv ut i Oslo, [10] Berlin, London, Wien, Düsseldorf, München og Paris. Han hadde utstillinger ved den prestisjefylte Salon de Paris fra så tidlig som 1882. To år senere, i 1884, fikk hans malerier Mention Honorable og han ble belønnet med en bronsemedalje i 1889. I Berlin solgte han malerier til hoteller, men han ble også kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i Oslo, Nasjonalmuseet i Stockholm og av keiser Wilhelm II, og han hadde m.a. flere utstillinger på Salonen i Paris. Hans malerier er kjøpt inn i gallerier i Bergen, Cincinnati, Köln, Dresden, Leeds, Liverpool og Stockholm. Han ble gjort til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897.

Familie[rediger | rediger kilde]

Normann giftet seg to ganger, først med Catharina Henriette Hubertine Weitgan (1845-1911), som han fikk fire barn med (Emma, Otto, Olga og Walter), og etter at hustruen døde giftet han seg deretter med Luise Rostalski (1883-1954), som han fikk ytterligere et barn med, sønnen Adelsteen.[12] Han er far til maleren Emma Pastor Normann (1871–1954). Han var en av lærerne hennes i Tyskland, men de kom på kant med hverandre da faren giftet seg på nytt etter moren hennes døde. Emmas datter Helga Normann Leknes (1902-1987) ble også kunstmaler og ballettdanser i Tyskland.[13][14]

Død[rediger | rediger kilde]

Normann flyttet tilbake til Norge under den første verdenskrig og døde den 26. desember 1918 av den verdensomspennende spanskesyken. Han ble derimot gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i den tyske delstaten Brandenburg. Kirkegården ligger like vest for Berlin og tjente på denne tiden som gravlund for de vestlige deler av byen. Hans hus i Balestrand ble værende i familiens eie fram til 1934.[15]

Sommeren 2001 åpnet Adelsteen Normann-stiftelsen sitt nye galleri i Haalogtunet i Bodø.[12]

Malerier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Adelsteen Normann, AKL Online kunstner-ID 00151956[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Adelsteen or Eilert Adelsteen Normand, Benezit-ID B00131454, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Adelsteen_Normann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Adelsteen Normann, Norsk kunstnerleksikon ID Adelsteen_Normann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, oppført som Adelsteen Normann, KulturNav-ID 9e940bc3-fb6a-4e60-a081-8796ec68d403, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Sch., C.W. (1925): "Normann, Eilert Adelsten" i: Blangstrup, Chr., red.: Salmonsens Konversationsleksikon. XVIII, 2. utg., København: J.H. Schultz, s. 226.
  9. ^ Prideaux, Sue (2007): Edvard Munch: Behind the Scream, Yale University Press, ISBN 978-0-300-12401-9, s. 135-137
  10. ^ a b c Norman, Geraldine (1977): Nineteenth-century Painters and Painting: A Dictionary, University of California Press, s. 160
  11. ^ a b «Adelsteen Normann (1848 - 1918) på Bodøgaard»[død lenke], Bodøgaard
  12. ^ a b c Urtegaard, Gunnar: «Kunstmålar Eilert Adelsteen Normann», Kulturhistorisk leksikon Sogn og Fjordane
  13. ^ «Emma Pastor Normann», NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
  14. ^ Thue, Johs. B.: «Emma Normann Pastor – illustratør», Kulturhistorisk leksikon Sogn og Fjordane
  15. ^ «Villa Normann», NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]