Anadromi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laks som vandrer opp i ferskvann for å gyte kan ofte forsere særdeles kraftige stryk

Anadromi er et vandringsmønster hos fisk som gyter og har yngelstadiet i ferskvann, men som vanligvis lever hele sitt voksne liv i saltvann. Fisk som lever på denne måten blir kalt anadrome, og kan ofte gå gjennom til dels særs imponerende vandringer før de vender tilbake mot elven de ble klekket i.

Blant de mest kjente anadrome fiskene finnes laksefisk som laks, sjøørret og sjørøye. Det finnes også rene ferskvannsbestander av disse artene, men det vanlige er at de voksne lever i havet. Hos mange arter dør fisken rett etter at den har gytt, men noen (blant annet laks og sjøørret) kan svømme tilbake til havet og leve til neste gytesesong. Anadromi forekommer også hos andre fiskegrupper, for eksempel hos havniøye, maisild, stamsild, stør og trepigget stingsild.

Det omvendte av anadromi er katadromi. Eksempel på katadrom fisk er ål.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • R. Borgstrøm og R. P. Hansen: Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget 2000.

Se også[rediger | rediger kilde]