Anders Askevold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anders Askevold
Anders Monsen Askevold
Anders Askevold
Født 25. desember 1834
i Askvoll i Sunnfjord
Død 22. oktober 1900 (65 år)
i Düsseldorf
Utdannelse Elev av Hans Leganger Reusch
Elev av Hans Gude
Kunstakademie Düsseldorf
Yrke Kunstmaler
Nasjonalitet Norsk

Norsk fjordlandskap
Motiv med kyr

Anders Monsen Askevold (født 25. desember 1834 i Askvoll i Sunnfjord, død 22. oktober 1900 i Düsseldorf) var en norsk kunstmaler. Han tok sin utdannelse som kunstmaler i Düsseldorf, men fortsatte sine studier i Paris og München.

Tretten år gammel kom Askevold til Bergen og en av lærerne hans der var Frantz Wilhelm Schiertz som i Norge dokumenterte stavkirkene etter oppfordring fra I.C. Dahl.[1] Askevold kom til Düsseldorf i 1855 og ble værende i tre år som elev av Hans Fredrik Gude. I 1866 flyttet Askevold tilbake til Norge og slo seg ned i Bergen. Det var svært vanskelig å livnære seg som kunstmaler i Norge og det gikk lang tid før kjente norske malere våget å etablere seg i Norge.

Askevold er særlig kjent for sine motiv med buskapen som en naturlig del av det norske landskapet. Han er også kjent for å ha malt bilder fra vestlandsfjordene med dampbåt og litt bebyggelse langs fjorden. I følge Warberg finnes omkring 950 bilder av Askevold og av disse har omtrent en tredel kyr som motiv, en tredel har vestlandsfjord som motiv.[2] I den tiden han var bosatt i Bergen gav han undervisning til unge kunstnere når han så at de hadde talent. En av de som fikk undervisning var Ole Juul fra Vågan.

Askevolds malerier ble vist på flere internasjonale kunstutstillinger og han var blant annet representert på verdensutstillingen i London 1862, i Paris i 1867, Wien i 1873, Philadelphia i 1876 og i Paris i 1878. På tre av utstillingene mottok han medaljer.

Askevold er representert i Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri.

Det ble reist en bauta over Askevold i Askvoll kommune i 1934.

Litteratur om Askevold[rediger | rediger kilde]

  • Thor Warberg: Anders Askevold. Vestlandsmålaren. Selja forlag, 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dag og Tid, 11. juli 2014, s.27.
  2. ^ Dag og Tid, 11. juli 2014, s.27.