Ellesmereøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ellesmere Island, Nunavut
Ellesmere Island, Nunavut

Ellesmereøya (engelsk: Ellesmere Island, fransk: Île Ellesmere) i Polhavet er verdens tiende største øy og Canadas tredje største øy med sine 196 235 km². Ellesmereøya er den største øya i øygruppa Dronning Elizabeth-øyene. Den bebos av 168 mennesker (2002). Administrativt er øya en del av territoriet Nunavut.

Øya ble først oppdaget av William Baffin (c1584-1622) i 1616. Den ble navnsatt i 1852 av Sir Edward A. Inglefield under hans leteekspedisjon etter Francis Egerton, 1st Earl of Ellesmere. Deler av øya ble kartlagt av Otto Sverdrups ekspedisjon på den andre «Fram»-ferden 18981902.

Ellesmereøya har tre bosetninger: Alert, Eureka, og Grise Fiord.

Under den kalde krigen hadde det kanadiske flyvåpenet en større base der for forhåndsvarsling av interkontinentale raketter – den nordligste i verden. Denne er nå kraftig nedbemannet.

«The 2008 Ellesmere Expedition: Four Nations, One Task»[rediger | rediger kilde]

Amerikaneren Will Steger har vært leder for en ekspedisjon til Ellesmereøya i arktisk Canada. Ekspedisjonen begynte 1. april 2008. Målet var å dokumentere klimaendringenes påvirkning.

Sammen med Steger deltok to canadiere, en amerikaner, briten Sam Branson (sønn av Virgins grunnlegger Richard Branson) samt nordmennene Sigrid Ekran og Tobias Thorleifsson. Samtlige er per 7. juni 2008 i alderen 22–28 år.

Will Steger er mest kjent for sine legendariske polarekspedisjoner under førti år. Han har vært leder for noen av historiens viktigste ekspedisjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Breakup of the Ward Hunt Ice Shelf – NASA Earth Observatory
  • Dick, Lyle. Muskox Land : Ellesmere Island in the age of contact. Calgary : University of Calgary Press, 2001. 631 p.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kart