Kapo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armbind til en oberkapo

Kapo var en betegnelse på fanger i tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig som hadde visse lavere administrative funksjoner og derfor fikk enkelte privilegier, herunder bedre klær, tilgang på alkohol og fritak fra hardt fysisk arbeid. I «splitt og hersk»-tenkningen ble fangene som tjenestegjorde som kapo gjort til kommandantens medskyldige, og disse ble ofte forhatt av de andre fangene.

Blant oppgavene kunne være overoppsyn med andre fanger og lede dem i arbeid, og slik være ansvarlig for det arbeidet som ble utført. Mange ble rekruttert fra fanger som var innsatt med voldskriminelle dommer, tidligere SA-medlemmer eller tidligere fremmedlegionærer, og de hadde fullmakt til å anvende brutalitet mot andre fanger. Også politiske fanger ble brukt som kapos.

Ordet skal stamme fra italiensk, capo, («sjef», «leder»), men det hevdes også at det kan være en forkortelse for det tyske uttrykket Kameradenpolizei eller fra fransk corporal.