Sleggekast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikaneren John Flanagan i aksjon i sleggekast under OL 1908 i London

Sleggekast er en friidrettsøvelse der målet er å kaste en tung stålkule som er festet til en stålvaier med et håndtak i enden.

Som i andre kastøvelser er formålet å kaste kulen lengst mulig. Utøverne gir kulen størst hastighet, og dermed kastlengde, ved først å rotere den 7,257 kg (4 kg for kvinner) tunge kulen rundt hodet flere ganger mens de står stille, og deretter rotere sammen med sleggen før den slippes i den fremre enden av kastsirkelen.

Sleggekast har stått på herrenes øvelsesprogram siden OL 1900, men IAAF godkjente ikke sleggekast som offisiell kvinneøvelse før i 1995. Sleggekast for kvinner sto på det olympiske programmet for første i gang under OL 2000 i Sydney, ett år etter at øvelsen kom med i verdensmesterskapet.

Gjeldende verdensrekord for herrer ble satt av Jurij Sedykh med et kast på 86,74 m under EM i friidrett i Stuttgart i 1986. Kvinnerekorden innehas av Anita Wlodarczyk, som kastet 77,96 m under VM i Berlin 22. august 2009.

Formålet i slegge er å kaste ei stålkule med streng og håndtak så langt som mulig. Kastet er et resultat av farten slegga oppnår ved at kasteren snurrer rundt sin egen akse i høy hastighet. Desto raskere slegga går (bestemmes av kroppsrotasjon og radius fra kroppen ut til slegga), desto lenger vil slegga gå.

Kastet blir utført fra en betongring med en diameter på 2,135 meter, som av sikkerhetsmessige årsaker er plassert inne i et bur med kraftig netting rundt. For at et kast skal være gyldig, må kasteren bli stående i ringen til slegga har landet (og deretter gå ut bak i ringen). Slegga må også lande innenfor kastsektoren.

I dag bruker de fleste gode kastere to til tre forberedende svinger over hodet, etterfulgt av fire rotasjoner (en rotasjon består grovt sett av en ettbensfase (selve rotasjonen) og tobensfasen (der slegga kan påføres kraft).

Hovedfasene i et sleggekast[rediger | rediger kilde]

Forberedende sving[rediger | rediger kilde]

Formålet med forberedende sving er å få slegga opp i fart og inn i riktig bane, slik at overgangen til den første rotasjonen ikke skal bli for brå. For de som kaster med fire rotasjoner, bør banen være flatest mulig i disse svingene. For de som kaster med tre eller færre rotasjoner, er det ikke nødvendig med like flat bane. To eller tre forberedende svinger er det vanligste.

Første rotasjon[rediger | rediger kilde]

Mange velger å kalle den første rotasjonen en kontrollrotasjon. Dette gjør de for å få slegga ordentlig inn i banen, men de oppnår samtidig en viss akselerasjon. De fleste som kaster med fire rotasjoner, går den første rotasjonen på tå, slik at de ikke tråkker utenfor sirkelen. Noen kastere har overkroppen litt foroverbøyd i den første rotasjonen, for å oppnå en lengst mulig radius. Den ungarske kasteren Adrián Annus kaster på denne måten.

Andre, tredje (og fjerde) rotasjon[rediger | rediger kilde]

En sleggekaster under rotasjon

De neste rotasjonene har hovedsakelig én hensikt, nemlig å oppnå størst mulig hastighet. Slegga kan bare akselereres i én av kastets deler. Denne fasen kalles tobensfasen, og er den fasen der begge føttene er i kontakt med underlaget. Da kan man nemlig «dra» slegga ned mot bakken og skape ekstra fart. Under denne prosessen er det viktig – og vanskelig – å holde overkroppen så rett som mulig. Gjør man ikke det, vil slegga slå ned i bakken, slik at man mister kontrollen og får kastet ødelagt.

For å kunne skape optimal fart i tobensfasen, bør man gjøre ettbensfasen (der slegga drar oss rundt og mister fart) kortest mulig. Dette oppnår man ved å lande tidligst mulig på begge bein. Da får man utnyttet hele den veien ned der man virkelig skaper fart. Lander man så sent at slegga nesten har nådd sitt laveste punkt, mister slegga mye kraft, fordi kasteren ikke får mulighet til å skape den farten som trengs for å kaste langt.

Utkastet[rediger | rediger kilde]

Den siste fasen i kastet er også viktig, tidspunktet da man slipper slegga i riktig kastretning. Utkastet skal være nesten som et forsøk på å hoppe, uten at man letter fra bakken. Det er fordi man skal tenke «opp» og ikke fram. Da blir det lettere å stå i ringen, fordi man får ut hele kraften oppover, og blir ikke dratt ut etter slegga. I utkastfasen er det også viktig å være sterk, særlig i bein og ryggsøyle. Slegga kan nå ha en fart på opptil 100 km/t, og en kraft på opptil 300 kilo. Dette skal kasteren med størst mulig kraft trekke opp fra lavpunktet og slippe i riktig retning for å få størst mulig fart før slegga slippes. Skriket mange kastere kommer med, skyldes altså denne kraftanstrengelsen under kampen mot gravitasjonskreftene.

I utkastet er det alfa og omega å være rett i ryggen, og få slegga til å være så nær kroppen som mulig. Lener man seg forover, vil kastet sannsynligvis bli dødt, fordi man ikke får ut all kraften i slegga, og fortsetter rotasjonen. Et godt tegn på at man har fått ut hele kraften, er at kasteren blir stående med hendene over hodet.

Tidenes beste (per november 2010)[rediger | rediger kilde]

Herrer[rediger | rediger kilde]

  1. 86,74 Jurij Sedykh, Sovjetunionen, Stuttgart, 30. august 1986
  2. 86,73 Ivan Tikhon, Hviterussland, Brest, 3. juli 2005
  3. 86,04 Sergej Litvinov, Sovjetunionen, Dresden, 3. juli 1986
  4. 84,90 Vadim Devjatovskij, Hviterussland, Minsk, 21. juli 2005
  5. 84,86 Koji Murofushi, Japan, Praha, 29. juni 2003
  6. 84,62 Igor Astapkovitsj, Hviterussland, Sevilla, 6. juni 1992
  7. 84,48 Igor Nikulin, Sovjetunionen, Lausanne, 12. juli 1990
  8. 84,40 Jüri Tamm, Sovjetunionen, Banská Bystrica, 9. september 1984
  9. 84,19 Adrián Annus, Ungarn, Szombathely, 10. august 2003

Damer[rediger | rediger kilde]

  1. 79,42 Betty Heidler, Tyskland, Halle, 21. mai 2011
  2. 78,30 Anita Wlodarczyk, Polen, Bydgoszcz, 06. juni 2010
  3. 77,80 Tatjana Lysenko, Russland, Tallinn, 15. august 2006
  4. 77,32 Aksana Miankova, Hviterussland, Minsk, 29. juni 2008
  5. 77,26 Gulfija Khanafejeva, Russland, Tula, 26. juni 2006
  6. 76,90 Martina Hrasnová, Slovakia, Trnava, 16. mai 2009
  7. 76,83 Kamila Skolimowska, Polen, Ad-Dawhah, 11. mai 2007
  8. 76,66 Olga Tsander, Hviterussland, Minsk, 21. juli2005
  9. 76,63 Jekaterina Khoroshikh, Russland, Zjukovskij, 24. juni 2006
  10. 76,62 Yipsi Moreno, Cuba, Zagreb, 9. september 2008

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Utendørs[rediger | rediger kilde]

Øvelse Lengde Navn Sted Dato
Verdensrekord, herrer 86,74 m Jurij Sedykh, URS Stuttgart, Tyskland 30. august 1986
Verdensrekord, kvinner 79,43 m Betty Heidler, GER Halle, Tyskland 21. mai 2011
Norsk rekord, herrer 75,57 m Eivind Henriksen, IK Tjalve Florø, Norge 2. juni 2012
Norsk rekord, kvinner 70,43 m Mona Holm, IK Tjalve Byrkjelo 13. august 2011