Stafett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En løper for universitetet i Wisconsin på siste etappe.

Stafett er en øvelsesform som brukes i en del individuelle idretter, der utøverne samles på et lag og deler en distanse mellom seg. Hver del av en stafett kalles en etappe, og overgangen mellom de ulike etappene kalles vekslinger.

Stafetter er mest brukt i idrettene friidrett, svømming og skiidrettene langrenn, kombinert og skiskyting. Utøvernes ulike styrker og svakheter gjør at fordelingen av etapper er gjenstand for en viss taktisk disponering. Siste etappe kalles gjerne for sjarmøretappen. Utøveren på vinnerlaget får æren av å lede laget til mål.

I perioden 1987–1992 ble det kåret både norgesmestere på skøyter i stafett for senior og i junior.

Friidrett[rediger | rediger kilde]

Innen friidrett er stafetter brukt i en rekke distanser på bane, i gateløp og i terrengløp. Friidrettsstafetter har en stafettpinne som skal bæres av laget fra start til mål. Pinnen skal overleveres i en veksling mellom to utøvere. Vekslingen må skje innenfor et angitt område kalt vekslingssone, eller vekslingsfelt. Skjer vekslingen utenfor dette feltet blir laget diskvalifisert.

Veksling i en terrengstafett.

Banestafetter[rediger | rediger kilde]

I internasjonale mesterskap konkurreres det i øvelsene 4 x 100 meter og 4 x 400 meter. I Norge er stafetter arrangert i et eget NM i stafetter. I tillegg til de to nevnte arrangeres 4 x 200 meter, 4 x 800 meter og 4 x 1500 meter. Alle disse distansene har offisielle verdensrekordnoteringer.

Det norske hovedmesterskapet har varianten 1000 meter stafett som eneste stafettøvelse. Den består av en 100 meter, 200 meter, 300 meter og avsluttes med en 400 meters runde på banen. Denne varianten er ikke mye brukt internasjonalt, og det noteres ikke offisiell verdensrekord, men norske rekorder noteres.

På de kortere stafettene er vekslingene svært avgjørende for resultatet. Det må dermed øves mye på å finne god kommunikasjon og effektiv vekslingsrytme mellom de ulike utøverne. Den raskeste starteren får gjerne første etappe siden den går fra startblokk, mens de påfølgende etappene har flying start. 3. etappe går i forholdsvis stor fart gjennom andre sving. Den krever en løper med god løpeteknikk for sving. Siste etappe krever evne til å holde høy fart.

Stafettene fra 400 meter disponerer den raskeste utøveren sist, i tilfelle duelloppgjør.

Det har også vært eksperimentert med 4 x 100 meter hekk og 4 x 110 meter hekk, der løperne løper frem og tilbake på langsiden. Fire lag løper fordelt på åtte løpebaner, med hekkene satt opp annenhver vei. Øvelsen er mest nyttet i USA.

Gate- og terrengstafetter[rediger | rediger kilde]

Det er tradisjon for at gate- og terrengstafetter er lagt til våren, gjerne som en introduksjon til baneløpssesongen.

Verdens største stafettløp er Penn Relays ved Penn State universitetet i Pennsylvania. Løpet har over 15 000 utøvere i ulike klasser fra high school, college og profesjonelle utøvere. Ekiden er en japansk tradisjonell stafettform over lengre distanser.

I Norge er Holmenkollstafetten den største blant en rekke større og mindre arrangementer landet rundt.

Svømming[rediger | rediger kilde]

Veksling i svømmestafett.

I svømming arrangeres stafetter på distansene 4 x 100 meter fri, 4 x 200 meter fri og 4 x 100 meter medley. Løpene arrangeres i kortbasseng (25 meter) og langbasseng (50 meter). Alle utøverne starter fra startpodiene på land, og vekslingene skjer ved at svømmeren berører bassengkanten, og den neste stuper over lagkameraten i vannet. Unntaket er medleystafett der den første utøveren starter i bassenget og svømmer rygg. Medley består av etapper fordelt på de fire ulike svømmeartene. De neste etappene har rekkefølgen bryst, butterfly og til siste fristil (crawl).

Utenfor internasjonale konkurranser arrangeres også 4 x 50 meters stafetter, da i 25-meters basseng.

Skiidrett[rediger | rediger kilde]

Distansene noe forskjellige mellom de ulike skiidrettene. Veksling mellom etappene skjer ved berøring, eller et klapp på ryggen til den neste løperen. Internasjonalt konkurreres det i følgende stafetter:

  • Langrenn har 4 x 5 km for kvinner og 4 x 10 km for menn
    • Langrenn har også sprintstafetter av varierende lengde, der menn har vanligvis noe lenger løyper
  • Kombinert har 4 x 7,5 km (kun menn)
  • Skiskyting har 4 x 6 km for kvinner (og mixed) og 4 x 7,5 km for menn
    • Skiskyting har også showrenn med stafettvarianter

I de norske mesterskapene har stafettene kun 3 etapper, da mange lag ikke klarer å konkurrere med 4 kvalifiserte løpere. De større lagene stiller gjerne med flere lag.

Hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]

En konkurranse i stafett i hurtigløp på skøyter gjennomføres ved at to og to lag utgjør flere løpspar, til alle lag har gjennomført sin stafett. Det følges forøvrig vanlige løpsregler som ved skifting av bane på vekslingsiden av en skøytebane.

Starten foregår ved mållinjen for 1 000 m / start 400 m på en standard 400 m-bane.

Vekslingsområdet utgjør 40 m, med 20 m på hver side av mållinjen. Dette vekslingsområdet markeres tydelig med kjegler eller lignende. Utgående løper skal starte innenfor vekslingsfeltet.

Vekslingen skjer ved at den løper som avslutter sin etappe passerer den løper som skal gå neste etappe. Med passering menes at den inngående løpers fremste skøyte er på høyde med eller forbi utgående løpers fremste skøyte. Vekslingen er korrekt bare såfremt den foregår innefor det avmerkede vekslingsområdet, i motsatt fall skal laget diskvalifiseres.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • For stafett i hurtigløp på skøyter: Norges Skøyteforbund Årbok 1988–1990, side 77.