Tore Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Johnsen
Født28. jan. 1969Rediger på Wikidata (55 år)
Rygge[1]
BeskjeftigelsePrest, teolog, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedMF vitenskapelig høyskole (–1998)[2]
Universitetet i Tromsø (–1992)[2]
NasjonalitetNorge

Tore Johnsen (født 28. januar 1969 i Østfold) er en norsk teolog og prest. Han er aktiv innenfor samisk kirkeliv.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johnsen har arbeidet som generalsekretær i Samisk kirkeråd for Den norske kirke (2009–2016) og var rådets valgte leder samtidig som har arbeidet som stiftskapellan for samer i Nord-Hålogaland bispedømme (2007–2009). Tidligere har han arbeidet som forkynner i Norges Samemisjon (1988–1990), konsulent i Samisk Kirkeråd (1994–1995) og sokneprest i Tana og Nesseby prestegjeld / Deanu ja Unjárgga báhppasuohkan (1998–2005). Han var sentral i utarbeidelsen av en ny nordsamisk salmebok (Sálbmagirjii II) og Strategiplan for samisk kirkeliv vedtatt av Kirkemøtet 2011.[4] samt sogneprest i samekommunene Tana og Nesseby.

Johnsen har samisk grunnfag fra Universitetet i Tromsø (1992). Han er utdannet teolog (cand.theol.) med praktisk-teologisk eksamen fra Det teologiske menighetsfakultet (1997/1998). Johnsen hadde et studieopphold ved det teologiske urfolkssenteret Dr. Jessie Saulteaux Resource Centre, United Church of Canada i 1997 og har siden studietiden arbeidet teologisk med samiske og urfolksrelaterte temaer.

Johnsen er PhD student i World Christianity ved University of Edinburgh (2016–) og leder Kirkenes Verdensråds referansegruppe for urfolk (2015–).

I 2005 fikk Johnsen Olavsstipendet som dette året var utlyst som en idékonkurranse om å skrive en moderne katekisme. Stipendet resulterte i boka Jordens barn, Solens barn, Vindens barn. Kristen tro i et samisk landskap som kan beskrives som en kontekstuell katekisme som reflekterer over kristen tro i dialog med temaer fra samisk kultur, tradisjon og histore. Boka, som henvender seg til unge voksne og voksne, ble utgitt på nordsamisk i 2011 (Eatnama mánát, Beaivváža mánát, Biekka mánát. Kristtalaš osku sámi kultuvrras)[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «Erkänd historia och förnyade relationer: Perspektiv på försoningsarbetet mellan kyrkan och samerna» i: Samerna och Svenska kyrkan: Underlag för kyrkligt försoningsarbete, Daniel Lindmark & Olle Sundström (red). (Stockholm: Verbum, UNDER UTGIVELSE).
  • «How to reconcile Norway with Sápmi? Christ as 'reconciler' in a (post-) colonial Norway». i: Witnessing to Christ in a Multireligious Context. Beate Fagerli, Knud Jørgensen, Frank-Ole Thoresen & Frank-Ole Thoresen (red). Oxford: Regnum 2016.
  • «Dialogteologi i et samisk perspektiv» i: Dialogteologi på norsk. B. Fagerli, A.H. Grung, S.T. Kloster & L.M. Onsrud (red). Oslo: Verbum. 2016. 102-119.
  • «Folkekirke for hvilket folk?» i: Folkekirke nå. Dietrich, Elstad, Fagerli and Haanes (red). Oslo: Verbum. 2015. 72-81.
  • «Samisk språk i Den norske kirke» i: Sámi logut muitalit 8 - Samiske tall forteller 8. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla - Sami university college. 2015. 117-143.
  • «Urfolk og folkekirke - et samisk perspektiv på folkekirkedebatten» i: «Vor kristne og humanistiske arv» - betraktninger ved 200-årsjubileet for Grunnloven. Trondheim: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders forlag. 2014. 239-255.
  • «A response» [to the presentation «Reflection from Indigenous Peoples' Perspective on the Sources of Authority of the Church»] i: Sources of Authority - Volume 2. Contemporary Churches. T Grdzelidze (red). Geneva: World Council of Churches Publications. 2014. 25-32.
  • Erkjenne fortid - forme framtid. Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi, Tore Johnsen & Line M Skum (red). Stamsund: Orkana forlag, Kirkelig utdanningssenter i Nord, Samisk kirkeråd. 2013. 203 s.
  • «Menneskers arbeid eller Guds gave? En teologisk drøfting av forsoning med henblikk på forsoningsprosesser i Sápmi» i: Erkjenne fortid - forme framtid. Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi. Johnsen og Skum (red). Stamsund: Orkana forlag, Kirkelig utdanningssenter i Nord, Samisk kirkeråd. 2013. s. 13-31.
  • «Klimaendringer og behovet for et økologisk teologisk paradigme sett i et urfolksperspektiv» i: Tro til handling. A. Sommerfeldt (red). Oslo: Verbum forlag. 2012. s. 193-206.
  • Eatnama mánát, Beaivváža mánát, Biekka mánát. Kristtalaš osku sámi kultuvrras. Kárášjohka: Davvi girji. 2011. 168 s.
  • «Listen to the Voice of Nature. Indigenous Perspectives» i: God, Creation and Climate Change. Spiritual and Ethical Perspectives. K. Bloomquist (red), Geneva: LWF Studies. 2009. s. 101-113.
  • Jordens barn, Solens barn, Vindens barn: Kristen tro i et samisk landskap. Oslo: Verbum forlag. 2007. 165 s.
  • «Teologi fra Livets Sirkel: Økoteologiske refleksjoner med utgangspunkt i samisk joikepoesi og indiansk filosofi» i: Økoteologi: Kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi. Mæland og Tomren (red). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 2007. s. 211-227.
  • «Hvordan kan samisk dåpsopplæring forankres i den samiske historien?» i: Praktisk kirkelig årbok 2006: «Barn urfolk distrikt: Internasjonale og nordnorske perspektiver på trosopplæring». Tromsø: Kirkelig Utdanningssenter i Nord. 2006. s. 47-56.
  • «Naturåndelighet i samisk, folkelig kristendom» i: Religion og livssyn. 2/2006. s. 26-30.
  • Sámi luondduteologiija - Samisk naturteologi: på grunnlag av nålevende tradisjonsstoff og nedtegnede myter. Stensilserie D nr. 4. Tromsø: Universitetet i Tromsø. 2005. 118 s.
  • «Samisk kristendomsforståelse og samisk dåpsopplæring» i: Prismet : Pedagogisk tidsskrift. nr. 5/6, årg. 54. 2003. s. 253-257.273.
  • «Farsarven» i: Vi bekjenner at jorden Hører Herren til: Studieprosjekt i Sápmi 1994–1996. Oslo: Samisk kirkeråd. 1999. s. 15-23.
  • In the Circle of Life. Analyse av nord- amerikansk urfolksteologi og vurdering av dens overføringsverdi til en samisk-kirkelig kontekst - basert på et casestudy of Dr. Jessie Saulteaux Resource Centre, Canada. Spesialavhandling i teologi, Menighetsfakultetet. 1997. 53 s.
  • «Trofasthet i alle mine relasjoner. På søken etter en kristen naturspiritualitet med utgangspunkt i samisk filosofi og det gammeltestamentlige sannhetsbegrep» i: Ung Teologi 3/1996, 29. årg. s 65-78. (også publisert i Vi bekjenner at jorden hører Herren til: Studieprosjekt i Sápmi 1994–1996. Oslo: Samisk kirkeråd. 1999. s. 45-68.)
  • «Samisk kirkeråd: en milepæl i samisk kirkehistorie» i: Ung Teologi 4/1994. 27. årg. s. 29-35.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helga West, «“Meillä on luonnonkristinusko!”: Saamelainen luonnonteologia Tore Johnsenin ajattelussa», side(r) 2, verkets språk finsk, utgitt 2017, besøkt 16. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Helga West, «“Meillä on luonnonkristinusko!”: Saamelainen luonnonteologia Tore Johnsenin ajattelussa», side(r) 3, verkets språk finsk, utgitt 2017, besøkt 16. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Johnsen blir generalsekretær. Artikkel hos nrk.no
  4. ^ Strategiplan for samisk kirkeliv
  5. ^ Omtale av boka hos ifinnmark.no