Sigbrit Willoms
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigbrit Willums (også skrivet som Willoms eller Villessoon) var ei kvinne fra Amsterdam som hadde bosatt seg i Bergen på slutten av 1400-tallet. Hun drev et gjestgiveri som solgte øl og vin på torget i Bergen, men var også mor til Dyveke, som skulle bli frilla til kong Christian II. Det vart sagt at mor Sigbrit hadde en finger med i spillet når det gjaldt å kople sammen de to; i alle fall sette hun seg ikke imot samlivet, men ble med da prins Christian tok med seg Dyveke til Oslo.
Da Christian ble konge og flyttet til København ble både Sigbrit og Dyveke med dit. Sigbrit Willums, den tidligere gjestegiverieieren i Bergen, fikk økt innflytelse og ble etter hvert rådgiver for kongen. I 1517 fikk hun ansvaret for toll-, finans og myntvesenet i Danmark. Hun fikk dermed stor økonomisk makt, og sørget for interessene til middelklassen, noe adelen sette liten pris på.
Dyveke døde brått i 1517, men Sigbrit mistet likevel ikke sin sterke stilling. I steden ble hun paradoksalt nok en morsfigur for den ektevidde dronningen til Christian II, Isabella av Burgund.
Da den harde kong Christian II ble drivet fra landet måtte også Sigbrit flykte. Hun skal ha blitt bært i ei kiste slik at folk ikke skulle få øye på og mishandle henne. Sigbrit Willums dro tilbake til Nederland, og bodde i mai 1531 i Gent. Siden har det vært hevdet at hun ble brent som heks.
