Brostein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brostein lagt i buemønser, en type brolegning som ble oppfunnet i Tyskland i 1885, Kleinpflaster eller chausséebrolegning. Brukt i Oslo fra 1910.

Brostein er naturlig eller tilhogd stein som brukes til å lage brolegning, en renslig, solid og slitesterk overflate på veier, fortau, torv og andre plasser. Som regel er brostein hugget av granitt, men diabas, sandstein, basalt og gneis har også vært brukt. Navnet «brostein» kommer av at «broer» eller brolegning av trevirke ble lagt over sølete gater imiddelalderbyene. Etterhvert ble trebrolegning erstattet av steinbrolegning, først av naturlig strandstein eller morenestein, kalt «kampestein», i 1800-årene av huggen stein.

I veibygging har brostein så å si helt blitt erstattet av asfalt, men den brukes fremdeles i begrenset omfang, spesielt på torv og gågater i bysentra.

Litteratur[rediger | rediger kilde]