Gasskonstant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Verdier av R |
|---|
| 8,314472 J · K-1 · mol-1 |
| 0,0820574587 L · atm · K-1 · mol-1 |
| 8,20574587 x 10-5 m³ · atm · K-1 · mol-1 |
| 8,314472 cm3 · MPa · K-1 · mol-1 |
| 8,314472 L · kPa · K-1 · mol-1 |
| 8,314472 m3 · Pa · K-1 · mol-1 |
| 62,3637 L · mmHg · K-1 · mol-1 |
| 62,3637 L · Torr · K-1 · mol-1 |
| 83,14472 L · mbar · K-1 · mol-1 |
| 1,987 cal · K-1 · mol-1 |
| 6,132439833 lbf · ft · K-1 · g · mol-1 |
| 10,7316 ft³ · psi · °R-1 · lb · mol-1 |
Gasskonstanten (også kalt den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er en fysisk konstant brukt i en tilstandsligning for knytte sammen forskjellige grupper av tilstandsfunksjoner med hverandre. Gasskonstanen har symbolet R. Det er et annet navn for Boltzmannkonstanten, men når den brukes i den ideelle gassloven blir den vanligvis uttrykt med enheten energi per kelvin per mol i stedet for energi per kelvin per partikkel.
I den enkleste formen av en tilstandsligning, den ideelle gassloven, oppstår gasskonstanten som:
der P er trykket til en ideell gass, T er temperaturen, og 
er det molare volumet. Denne kan også skrives som:
der V er volumet til gassen, og n er tallet på mol.
R oppstår også i Nernst-likninga og Lorentz-Lorenz-formelen.
Verdien av gasskonstanten er:
- R = 8,314472(15) J · K-1 · mol-1
De to tallene i parentes viser usikkerheten (standardavvik) i de to siste tallene av verdien.
[rediger] Forholdet til andre konstanter
Boltzmannkonstanten kB (ofte forkortet til k) kan brukes for de andre formene av den ideelle gassloven ved at man bruker tallet på partikler i stedet for tallet på mol av en gass. Dette krever at man i tillegg bruker Avogadros tall, NA
Vi kan da uttrykke den ideelle gassloven direkte i form av Boltzmannkonstanten:
der N = nNA er det faktiske tallet på molekyler.
