Plancks konstant
Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som beskriver størrelsen av en energi kvant. Den spiller en sentral rolle i kvantemekanikken, og har sitt navn etter Max Planck. En konstant med samme fysiske innhold er redusert Plancks konstant (også kalt Diracs konstant) med symbol
(uttales h-strek eller h-bar).
Plancks konstant og redusert Plancks konstant brukes til å beskrive energi kvantisering, et fenomen som blant annet finner sted i atomer og fotoner. Energikvantisering vil si at verdien for størrelser av energi bare kan ta visse verdier beskrevet ved E = hv. h er en konstant (altså plancks konstant) men v (frekvensen), er en variabel, men v kan ikke ta alle verdier. For eksempel kan man ikke ha at v tar vilkårlig store verdier når h er en konstant da ville E (energien) også kunne bli vilkårlig stor. Det observerer man ikke i naturen.
Man oppdaget altså at hvis man ikke implementerte en slik kvantisering, ville det bl.a. understøtte et fenomen kalt den ultrafiolette katastrofe, hvor et sortlegeme (solen tilnærmes noen ganger til å være et sortlegeme) ville kunne stråle ut all sin energi på en gang i kortbølgespekteret (se den sorte grafen i figuren til høyre).
[rediger] Enheter og verdier
Plancks konstant har enhet «energi ganger tid» og SI-enhet er Js.
Plancks konstant er ved CODATAs anbefalt verdi fra år 2002
Tallet i parentes angir standardavviket til de to siste sifrene av verdien.
Verdien av redusert Plancks konstant er

