Meterkonvensjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal tekniskvitenskapelig traktat mellom en rekke nasjoner, som førte til at metersystemet ble innført. Konvensjonen gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkovensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.[1] Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike.

I USA lever fot og mile i beste velgående, til tross for at USA signerte Meterkonvensjonen i 1875.[trenger referanse] Tilpasningen er meget kostbar og langsom. Det sies: "They approach the metric system - inch by inch".

Historiske definisjoner[rediger | rediger kilde]

Iridium-platina standard-meter

Den første meteren blir støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 blir en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 blir den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er har endret seg gjennom årene:

År Definisjon
1791 Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel lengdegrad, dvs. avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
1906 1 000 000/0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft
1960 1 650 763,73 bølgelengder av radioaktive bølger produsert av et krypton-86-atom som går fra energinivået 2p10 til 5d5
1983 Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Regjeringen Internasjonale avtaler Besøkt 16. desember 2008. pdf-fil