SI-systemet
Det internasjonale målesystemet SI (etter den franske definisjonen Système International d'Unités) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Et internasjonalt system, for måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, som ble foreslått av CGPM i 1954 og i 1960 ble det innført under navnet SI.
Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen[1]. Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike.
Det bygger på det metriske målesystem (fra Meterkonvensjonen av 20. mai 1875) og er en videreføring av dette.
I Norge er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt.
SI-systemet er basert på syv grunnenheter.
Innhold |
[rediger] Enheter
[rediger] Grunnenheter
De følgende enhetene er de grunnleggende. Alle andre enheter er avledet fra disse.
| Størrelse | Enhet | ||
|---|---|---|---|
| Navn | Symbol | Definert som | |
| lengde | meter | m | lengden lys reiser i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. |
| masse | kilogram | kg | massen av «Den internasjonale kilogramprototypen» (en platina-iridium sylinder hos BIPM, Sèvres, Paris). |
| tid | sekund | s | varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra 133Cs-atomet ved overgang mellom grunntilstandens to hyperfinstruktur-nivåer. |
| elektrisk strøm | ampere | A | styrken av en konstant strøm, som når den løper i to parallelle, uendelig lange ledere med forsvinnende lite sirkulært tverrsnitt, som har en innbyrdes avstand på én meter vakuum, fører til at den ene lederen påvirker den andre med en kraft lik 2 · 10−7 N/m. |
| termodynamisk temperatur | kelvin | K | brøkdelen 1/273,16 av VSMOW-vanns trippelpunkts termodynamiske temperatur. |
| stoffmengde | mol | mol | en mengde lik antall atomer i 0,012 kg 12C, altså Avogadros tall (6,022 · 1023). |
| lysstyrke | candela | cd | lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 · 1012 Hz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt pr. steradian. |
[rediger] Avledede, dimensjonsløse enheter
Følgende SI-enheter er avledet fra grunnenheter og er dimensjonsløse.
| Navn | Symbol | Størrelse |
| radian | rad | vinkel |
| steradian | sr | romvinkel |
[rediger]
Grunnenheter kan settes sammen til avledede enheter som mål for andre størrelser. Noen av disse har fått egne navn.
| Størrelse | Enhet | |||
|---|---|---|---|---|
| navn | Symbol | Uttrykt i grunnenheter | Uttrykt i andre enheter | |
| frekvens | hertz | Hz | s−1 | |
| kraft | newton | N | kg m s −2 | |
| energi | joule | J | kg m² s−2 | N m |
| effekt | watt | W | kg m² s−3 | J/s |
| trykk | pascal | Pa | kg m −1 s−2 | N/m² |
| lysfluks | lumen | lm | cd sr | |
| belysningsstyrke | lux | lx | cd sr m−2 | |
| elektrisk ladning | coulomb | C | A s | |
| elektrisk potensial | volt | V | kg m² A−1 s−3 | J/C |
| resistans (elektrisk motstand) | ohm | Ω | kg m² A−2 s−3 | V/A |
| kapasitans | farad | F | Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2 | |
| magnetisk fluks | weber | Wb | kg m² s−2 A−1 | |
| magnetisk flukstetthet | tesla | T | Wb/m² = kg s−2 A−1 | |
| induktans | henry | H | kg m² A−2 s−2 | Ω s |
| konduktans (elektrisk ledningsevne) | siemens | S | kg−1 m−2 A2 s3 | Ω−1 |
| termodynamisk temperatur | grad Celsius | °C | K + 273,15 | |
| radioaktivitet | becquerel | Bq | s−1 | |
| absorbert strålingsdose (av ioniserende stråling) | gray | Gy | m² s−2 | J/kg |
| ekvivalentdose (av ioniserende stråling) | sievert | Sv | m² s−2 | J/kg |
| katalytisk aktivitet | katal | kat | mol s−1 | mol/s |
[rediger] SI-prefikser
Utdypende artikkel: SI-prefiks
For å lettere å få oversikt, inneholder SI-systemet prefikser som forteller hvilken tierpotens man må gange måletallet med.
| 10n | Prefiks | Symbol | Navn | Desimaltall |
|---|---|---|---|---|
| 1024 | yotta | Y | Kvadrillion | 1 000 000 000 000 000 000 000 000 |
| 1021 | zetta | Z | Trilliard | 1 000 000 000 000 000 000 000 |
| 1018 | exa | E | Trillion | 1 000 000 000 000 000 000 |
| 1015 | peta | P | Billiard | 1 000 000 000 000 000 |
| 1012 | tera | T | Billion | 1 000 000 000 000 |
| 109 | giga | G | Milliard | 1 000 000 000 |
| 106 | mega | M | Million | 1 000 000 |
| 103 | kilo | k | Tusen | 1 000 |
| 102 | hekto | h | Hundre | 100 |
| 101 | deka | da | Ti | 10 |
| 10−1 | desi | d | Tidel | 0,1 |
| 10−2 | centi | c | Hundredel | 0,01 |
| 10−3 | milli | m | Tusendel | 0,001 |
| 10−6 | mikro | μ | Milliondel | 0,000 001 |
| 10−9 | nano | n | Milliarddel | 0,000 000 001 |
| 10−12 | piko | p | Billiondel | 0,000 000 000 001 |
| 10−15 | femto | f | Billiarddel | 0,000 000 000 000 001 |
| 10−18 | atto | a | Trilliondel | 0,000 000 000 000 000 001 |
| 10−21 | zepto | z | Trilliarddel | 0,000 000 000 000 000 000 001 |
| 10−24 | yokto | y | Kvadrilliondel | 0,000 000 000 000 000 000 000 001 |
[rediger] Referanser
- ^ Regjeringen Internasjonale avtaler Besøkt 16. desember 2008. pdf-fil
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Forskrift om målenheter og måling
- Det internasjonale byrået for mål og vekt, fransk; Bureau International des Poids et Mesures (BIPM)
- SI brosjyre fra BIPM
|
||||||||||||||||