Røykstue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røykovn, ildstedet i stua på Finngammelgården i Dalarna i Sverige.

En røykstue er et bolighus uten skorstein. Ildstedet er enten en åpen åre vanligvis plassert midt på gulvet, eller en røykovn som er plassert i ett av stuas hjørner. Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet, legger seg under taket og slippes ut gjennom en åpning i taket som i norsk tradisjon kalles ljore. Ljoren er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremave (mavesekk eller urinblære). Før vindusglass ble vanlig tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de skogfinske røykstuene slapp røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket [1]. Ei røykstue har vanligvis ikke mer enn en etasje. Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Lengst holdt røykstuene seg i enkelte avsidesliggende strøk: Setesdal, Hardanger, Nordmøre. På Finnskogen, blant skogfinner, var den tradisjonelle finske røykstua i bruk. Eldhus og seterstuer var lenge røykstuer.

Myndighetene var oppmerksomme på brannfaren ved ildsted uten pipe og i 1776 ble det påbudt med pipe i nybygde hus. Påbudet ble opphevet i 1806, og utover på 1800-tallet ble det fortsatt muret nye røykovner i blant annet Sunnfjord.[2]

Røykstuen er på grunn av røyken bare en etasje, uten loft eller himling. Den skogfinske røykstua har ei himling eller et brekt innertak som hviler over to svære bærestokker. Disse åsene går på de fleste røykstuene ut igjennom gavlveggen og er ofte det eneste som særmerker en røykstue utvendig, om man da ser bort fra røykhatten på toppen av røykkanalen av tre som stikker opp over yttertaket og som leder røyken ut fra røykstuerommet [1]. Betegnelsen «røykstue» har tildels blitt brukt om den lave bygningstypen dette medførte, da pipe eller skorstein ble tatt i bruk kunne rommene få himling og bolighusene kunne bygges i flere etasjer.[2][3] Røykstue – loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon.[4] Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen kommet som påbygg.

Erik Pontoppidan skjelnet i 1753 mellom «klarstue» med peis og vinduer, og røykstue med åpent ildsted og ljore i taket. Ljoren sørget for både å slippe røyk ut og lys inn skrev Pontoppidan.[5]

Ordet «stue» (stove) brukes i denne sammenheng om det som i dag kalles bolighus, ikke bare ett bestemt rom i bolighuset.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Birger Nesholen: Livet på Finnskogen. Utgitt av Finnetunet, 1992. ISBN: 82-91208-01-8
  2. ^ a b c Vreim, Halvor (1947): Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal.
  3. ^ Bilde av røykestue på Stranda hos Kulturminnefondet, lest på nett 3.april 2013.
  4. ^ Ifølge: Sylthe, Christ Allan. 2005. (Artikkelen omhandler kun byggeskikk i (Romsdal) Møre og Romsdal).
  5. ^ Maihauge: Byggeskikk i endring lest 3. april 2013.

Litteratur[rediger | rediger kilde]