Peis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En peis er et murt, åpent ildsted med røykfang, vanligvis oppført i stein eller tegl og plassert innendørs.
Peisestua avløste årestua som typisk bolighus i Norge rundt 1700. I en årestue var det et åpent bål midt på gulvet, og et hull i taket for å slippe ut røyken. Peisestua fikk pipe til over tak, og på grunn av steinen i selve peisen ble varmen magasinert. I peisestuene lå oftest peisen i et hjørne, og tjente som varmekilde både ved matlaging og på kalde dager.
Mer moderne peiser er plassert på en flat vegg, med ildstedet og pipekonstruksjonen inne i og bak veggen (eller utenfor huset hvis det er en yttervegg). I senere tid er det også dukket opp utepeiser, som kun er til hyggebrenning på terrasser og lignende.
