Våningshus
Våningshus er en benevnelse for beboelseshus særlig på gårdsbruk (øvrige bygninger omtales som uthus).[1][2] Betegnelsen er mest brukt utenfor byer og forekommer i byene eksempelvis på Grünerløkka i Oslo.[trenger referanse] Stue er en eldre betegnelse for bolighus, spesielt beboelseshus med ildsted.[3] Våningshusene varierte i størrelse og form, og avspeilet vanligvis gårdens rikdom. Form etter lokal byggeskikk.
Ordet «våning» kommer av middelnedertysk wonen (å ha tilhold, bo) og woninge (bosted, tilhold) og gjenfinnes i moderne tysk som «Wohnung» (bolig) og verbet «wohnen» som betyr å bo samt i svensk «våning» (etasje, leilighet).[4][5]
En trolig grunn til at vi har fått ordet inn i språket, er at matrikkelen var et virkemiddel for beregning av skatt til kongen av Danmark-Norge, som hadde mange rådgivere av tysk opphav gjennom årene.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Molaug, Svein (1985). Vår gamle kystkultur. Dreyer. ISBN 8250421779.
- ^ Byggteknisk leksikon. no#: Teknologisk forl. 1968. s. 428.
- ^ Bokklubbens tobinds leksikon. Norge: Den norske bokklubben. 1991. ISBN 8252520472.
- ^ Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord. Norge: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. ISBN 8270993190.
- ^ Stokke, Løve (1997). Hus og husbygging i Romsdalen. Romsdalsmuseet. ISBN 8290251610.