Vingespenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avstanden mellom punkt A og B er vingespennet på denne Aer Lingus A320.

Vingespenn på et fly er avstanden mellom den venstre og den høyre vingetippen. For eksempel så har Boeing 777 et vingespenn på rundt 60 meter.

Uttrykket vingespenn er også brukt om fugler og andre dyr med vinger, slik som flygeøgler, flaggermus og insekter. For eksempel så hadde en vandrealbatross (Diomedea exulans) som ble fanget i 1965 et vingespenn på 3,63 meter, noe som er verdensrekord for en nålevende fugleart. Om fugler brukes gjerne uttrykket vingefang som synonymt med vingespenn.

Vingespenn på fly[rediger | rediger kilde]

Vingespenn på fly blir målt i en rett linje, fra vingetipp til vingetipp, uavhengig av vingens form eller vinkel.

Betydningen av vingespenn ved design av fly[rediger | rediger kilde]

Fly med et lenger vingespenn er generelt mer effektive da de blir mindre påvirket av indusert luftmotstand (induced drag), og vingene blir heller ikke påvirket like mye av vingetippvirvlene. Forøvrig så betyr lange vinger at det er større treghet langs lengdeaksen og at flyet derfor ikke kan rolle like raskt og er derfor mindre manøvrerbar. Av denne grunn har vanligvis kampfly og akrobatikkfly kortere vinger.

Siden mengden løft en vinge skaper er proporsjonal med vingens areal, må fly med korte vinger ha en lenger vingekorde. Forholdet mellom et flys vingespenn og vingekorde er derfor svært viktig for ytelsen og oppførselen til et fly, og dette forholdet blir ofte kalt for aspektforhold.

Vingespenn blant flygende dyr[rediger | rediger kilde]

For å måle vingespennet til en fugl må et levende eller dødt eksemplar plasseres på rygg, og vingene må strekkes fra "håndleddet", hvorpå man måler avstanden mellom tippene av de lengste fjærene (primærfjærer) på hver vinge.

Vingespenn-rekorder[rediger | rediger kilde]

Største vingespenn[rediger | rediger kilde]

Minst vingespenn[rediger | rediger kilde]

  • Flaggermus: Tryneflaggermus (Craseonycteris thonglongyai) – 16 cm[2]
  • Fugl: Bikolibri (Mellisuga helenae) – 6,5 cm
  • Insekt: "Parasittveps" – 0,2 mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spruce Goose». Evergreen Aviation Museum. Besøkt 30. juli 2007. 
  2. ^ a b «Bats». Sea World. Besøkt 30. juli 2007. 
  3. ^ «Flying dinosaur biggest airborne animal». New Zealand Herald. Besøkt 30. juli 2007. 
  4. ^ «Largest Lepidopteran Wing Span». University of Florida Book of Insect Records. Besøkt 30. juli 2007.